Aftenposten har de siste fem årene bygget opp sin eventvirksomhet fra null til over 16 millioner kroner i 2017 og et foreløpig høydepunkt kom denne helgen da den Schibsted-kontrollerte avisen arrangerte omkamp mellom Norge og Brasil. For i år er det 20 år siden det norske fotballandslaget slo Brasil i fotball-VM i Frankrike og stod bak det mange har som det største øyeblikket i norsk idrettshistorie.
Norge har for sikkerhetsskyld aldri tapt for Brasil noensinne.
- Kunne vi ikke bare levd i troen om at vi var bedre enn Brasil?
- Men tenk om vi vinner også skal du huske på at vi aldri fikk sagt takk. Vi vant i 1998 også var det Italia-kampen også dro alle hver til seg. Vi fikk aldri sagt takk og det er jo litt hyggelig å gjøre, sier Aftenpostens sjefredaktør og administrerende direktør Espen Egil Hansen til Kampanje - før kampen som Brasil vant 3-0.
Han er på Ullevaal sammen leder av Aftenpostens eventavdeling, Kathrine Tillnes Jansen, som leder en avdeling på syv stykker pluss eventansvarlig for redaksjonen til avisen, Veslemøy Østrem.
Sikter mot 20 event-millioner
I år sikter de mot en omsetning på over 20 millioner kroner mye drevet av det store fotballeventet Omkampen som ble spilt på Ullevaal Stadion lørdag denne helgen. Totalt ble det solgt over 18.000 billetter i prissjiktet 300 til 700 kroner noe som gir billettinntekter på syv-åtte millioner kroner. I tillegg kommer salg av sponsorater for drøye to millioner kroner, slik at totalomsetningen på Omkampen lander på solide ti millioner kroner.
- Hvor mye koster det å leie Ullevaal?
- Det kan vi ikke kommentere, men dette var et stort, stort risikoprosjekt. Det er ekstremt store utgifter også, sier Jansen.
Kostnadene løper på seg med full tilgang til alle fasiliteter, banemannskap, VIP-avdelinger og vakthold i tillegg til kostandene ved å fly det brasilianske landslaget anno 1998 til Norge med koner og familier – i tillegg til at spillerne også får penger for å spille.
- Hvor nye?
- Heller ikke det kan vi si fordi det er konfidensielle avtaler og det er dessuten avtaler vi gjort med hver enkelt spiller, sier hun.
- Går dere i pluss?
- Vi går i pluss, ja.
Denne helgen arrangerte Aftenposten-redaktør omkampen mellom Norge og Brasil 20 år etter den legendariske VM-kampen i Frankrike. - Vi skal ikke arrangere så mange flere fotballkamper, men det å jobbe med disse dimensjonene har vi lært masse av, sier han. Foto: Knut Kristian Hauger.
- Internasjonalt unikt
Ideen til Omkampen dukket opp i Aftenpostens egen eventavdeling for fire år siden hvor den brasilianske prosjektlederen Juliane Manica hadde sett seg lei på å bli konfrontert med at Norge var bedre i fotball enn Brasil.
- Også fikk hun fikk det pinadø til. Internasjonalt er dette helt unikt. At vi har klart å samle så mange av de brasilianske stjernene før. Det har ingen klart, sier sjefredaktøren Espen Egil Hansen.
Ikke alle har likt ideen. Landslagstrener Egil «Drillo» Olsen synes ideen var kjempedårlig og i pressekretser har det haglet med kritikk om Aftenpostens massive omtale av eventet. Nylig var Aftenpostens dekning oppe i Pressens Faglige Utvalg og ble felt. Men ikke for den massive dekningen, men for lenken til sidene hvor publikum kunne kjøpe billetter.
- Er det krevende å jobbe med disse konseptene både redaksjonelt og kommersielt?
- Det er på flere plan. Det beste innholdet får vi når det ligger tett opp til det vi holder på i redaksjonene som for eksempel Utenrikskvelden. Denne Omkampen er litt mer fremmed, sier Hansen.
- Burde denne ideen kommet fra sportsredaksjonen?
- Nei. De beste ideene kommer alltid fra feil person til feil plass. Sånn er det konsekvent. Det er et element av galskap i dette og det trenger Aftenposten. Vi må tørre å gå ut av boksen og det at eventavdelingen har fått til dette gjør meg utrolig stolt. Det er en veldig styrke, sier han.
- Blir det vanskelig når man betaler Ronaldo for å komme også skal man intervjue ham også?
- Det gjelder å holde tunga rett i munnen. Tenker du på tv-bransjen så er det jo sånn det er. Det som er fremmed her er at det er Aftenposten som gjør det. Det er ikke noe nytt i pressen. Dette gjøres hele tiden og slik har det faktisk vært i alle mine 20-30 år i pressen. Jeg tipper at når TV 2 og NRK skal ha store stjerne til et talkshow ligger det en eller annen kontrakt i bunnen, sier han.
- Det vi ser er at de som er mest glad i å være abonnenter er de som faktisk møter oss og får oppleve journalistikken vår på eventet, sier Veslemøy Østrem, som er den redaksjonelle armen inn i Aftenpostens eventavdeling. Foto: Knut Kristian Hauger.
Tjener ikke penger på alt
Espen Egil Hansen sier ikke alle eventer Aftenposten arrangerer er lønnsomme.
- Noen tjener vi penger på, andre ikke. Men målet vårt er ikke å tjene penger på sponsing og billetter isolert sett. Men det gå sånn noenlunde i null. Den kommersielle ideen handler om å utvide vår merkevare Aftenposten og å skape en tettere dialog med våre annonsører, sier Hansen.
Aftenposten-redaktøren sier avishuset har snudd forretningsmodellen fra å være hovedsakelig annonsefinansiert til å bli mer og mer abonnementsfinansiert (snart 70 prosent av Aftenpostens inntekter er nå fra abonnementssalg, red. anm.)
- Vi må fornye oss fra der hvor papiravisa kom på døra hver dag som en daglig påminnelse om at det er dette du abonnerer på. Nå må vi utvide med andre typer møteplasser. Vi opplever at det fysiske møte har en verdi og det vår tredje publiseringskanal etter det digitale og papiravisa, sier Hansen.
I fjor arrangerte Aftenposten 27 eventer, deriblant Tech-konferansen, Kulturhøsten og Kloden Vår, og hadde 14.000 besøkende. Totalt ga eventene 700 nye abonnenter.
- Neste år kommer vi til å spisse denne ideen og utvide vårt abonnement for å bygge lojalitet til leserne våre. Det er i dette sjiktet vi ser event. Vi skal ikke tape penger, men tenker ikke at vi skal bli rike på det heller. Men vi må ha en buffer som gjør at det er mulig å ta risiko, sier
Kommentér