I en helt ny undersøkelse i regi av det nye storbyuniversitetet Oslo Met og fagbladet Journalisten har professor Kristin Skare Orgeret, og frilansjournalist i Journalisten, Marte Vike Arnesen, satt seg fore å undersøke dekningen av #Metoo-kampanjen i norske medier.
De første funnene i undersøkelsen presenteres i dag på en større mediekonferanse i Bergen arrangert av Norsk Redaktørforening og Mediebedriftenes Landsforening i en større sesjon om norske mediers dekning av metoo.
- Vi ser på kjønn og makt. Det er som er det viktigste og det er det denne saken handler om. Maktmisbruk og hvordan mektige mennesker slipper unna, også ser vi på hvem som kommer til orde og hvem som ikke kommer til orde, sier medieprofessor, Kristin Skare Orgeret til Kampanje.
Den første bolken, som er en kvantitativ oppstilling av metoo-dekningen i norske medier i perioden i perioden 16. oktober i fjor til 31. januar i år, blir altså presentert i dag. Men prosjektet og saken er på ingen måte ferdig, skal vi tro forskerne.
- Dette kunne fortsatt inn i evigheten, sier de to forskerne.
Se videointervju med norske redaktører som svarer på undersøkelsen her:
Deler metoo i tre faser
Planen er da også å gå ut i felt og intervjue redaksjonene for å forsøke å fange opp sentrale etiske problemstillinger og diskusjoner knyttet opp til metoo-dekningen -og kanskje utvide kildematerialet med flere medier. Så langt har de to forskerne finkjemmet 1257 artikler fra fem nasjonale medier; Aftenposten, BT, Klassekampen, VG og VG Nett.
De deler metoo-dekningen inn i tre faser: «Individfasen», «Twitter-meldingen» til Alexander Schou og «Giske-saken».
- Den første fasen startet med et individfokus - før vi får et normskifte med dekningen av de mange oppropene. Da flytter dekningen seg opp på et strukturplan og det blir mer profesjons- og bransjespesifikt, sier Skare Orgeret.
I en annen undersøkelse presentert i dag i Klassekampen, kommer det frem at to av tre nordmenn mener medienes dekning av metoo-kampanjen har vært for personfokusert. Undersøkelsen som ble gjennomført fra februar til mars, viser også at to av tre mener mediene har vært for opptatt av enkeltsaker. Det overrasker medieprofessor Kristin Skare Orgeret ved OsloMet.
- I andre land som Sverige, Danmark og Frankrike har dekningen av metoo vært enda mer personfokusert enn i Norge. Selv om mange opplever dekningen med et stort individfokus, har det også vært et stort profesjonsfokus i Norge, sier hun.
Les også: Mener mediene har vært for personfokusert i metoo-dekningen
Etter at norske medier begynte å skrive om trakasserings-varslene knyttet til Trond Giske, falt andelen kvinnelige journalister som dekket metoo. Her en oppstillingen fra et forskningsprosjekt på Oslo Met og fagbladet Journalisten.
Fra selvransakelse til Giske-saken
Mediedekningen endrer imidlertid karakter fra og med midten av november, da programleder Alexander Schou slipper de etter hvert mye omtalte Twitter-meldingene som lister en hel rekke av episoder om seksuell trakassering i mediebransjen, noe som førte til mye selvransakelse i norske medier. Fokuset i dekningen flytter seg over mot selvransakelse i særlig mediebransjen.
- Det var mye oppmerksomhet rundt Twitter-meldingene, men vi ser at det er en litt uforløst ting. Den store oppryddingen i redaksjonene har ikke skjedd, ennå kan vi kanskje si, sier Skare Orgeret.
Den tredje fasen er det de to kaller før og etter «Giske-saken» som starter med Dagens Næringslivs opprulling av alle varslersakene om nestlederen i Arbeiderpartiet. Da skjer det også noe interessant i den redaksjonelle dekningen.
- Når metoo blir politisk tar mennene over agendaen. Det er veldig, veldig tydelig i alle de mediehusene vi undersøker. Det er en høy andel kvinnelige journalister frem til Giske-saken eksploderte.
Analysen til forskerne viser at i metoo-sakene der man kjenner journalistens kjønn, er 51 prosent dekket av kvinnelige journalister og 49 prosent av mannlige. For de forskjellige mediene er kvinneandelen slik: Aftenposten 56 prosent, Bergens Tidende 54 prosent, Klassekampen 57 prosent, VG papir 44 prosent og VG Nett 44 prosent.
- Radikal endring etter Giske-saken
Så kommer det «et brått fall» i antall kvinnelige journalister som er på saken. Også bruken av kvinnelige kilder faller over natten.
- Da tok mennene over?
- Ja, da tok mennene over og det er interessant. Den generelle metoo-dekningen er femti-femti, og så kommer Giske-saken og vi får en radikal endring, sier Orgeret.
- Hvorfor?
- Det er jo sånn i mange redaksjoner at de politiske journalistene er menn, sier hun.
- Også er det tydelig at når det skjer så er det ikke bare én mann, men fire-fem menn. De slår på stortromma når det blir storpolitikk, sier frilansjournalist MarteVike Arnesen.
Aftenposten verst - BT best
Ser man på de samme tallene for Giske-saken isolert, synker andelen kvinnelige journalister brått fra 51 til 32 prosenst samlet sett. Verst i klassen her var Aftenposten og VG Nett som har en andel kvinnelige journalister på saken helt nede på henholdsvis 21 og 26 prosent under Giske-saken. Best i klassen er BT, som klarer å opprettholde en kvinneandel på 50 prosent.
De to mener også bruken av anonyme kilder eskalerte etter at Giske-saken ble en del av nyhetsbildet.
- Når Giske-saken sprekker, eksploderer også bruken av anonyme kilder, sier frilans fotojournalist Mette Vike Arnesen som er tilknyttet Journalisten i denne sammenheng.
Bruken av anonyme kilder er også stor i forbindelse med omtalen av de mange oppropene.
- Det interessante der er at redaksjonene ikke engang vet hvem kildene er. I Giske-saken så vet i hvert fall noen i redaksjonen hvem det er, sier Skare Orgeret.
Kommentér