Justisminister Sylvi Listhaug valgte å trekke seg etter å ha publisert et omstridt Facebook-innlegg tidligere i år. Innlegget hevdet at Arbeiderpartiet var mer opptatt av «terroristenes rettigheter enn nasjonens sikkerhet».

- Bør det innføres en Vær Varsom-plakat for politikere på sosiale medier?

- På generelt grunnlag handler dette i bunn og grunn om folkeskikk og sunn fornuft, sier statsminister Erna Solberg til Kampanje. Hun legger til:

- Men det er en stående regel i vår regjering som gjelder alle statsråder: Når du er på sosiale medier, så representerer du faktisk alle tre regjeringspartier. Det betyr at du skal ta hensyn.

- Hva med alle oss andre?

- Vi har alle et ansvar for våre ytringer i sosiale medier, uansett hvem vi er.

Les også: Ernas spinndoktor deler sine beste PR-tips

TV 2 i Bergen?
Kulturdepartementet vurderer fremdeles TV 2s søknad om statsstøtte. Statsstøtte er en forutsetning for at TV 2 blir værende i Bergen, skal vi tro kanalens ledelse.

- Hvor viktig er det for deg at TV 2 holder til i Bergen?

- Jeg synes det er viktig fordi plasseringen har betydd at TV 2 har hatt en annen nyhetsvinkling, og et annet forhold til resten av Norge, enn hva som er tilfelle sett fra Oslo. Og det synes jeg er viktig at vi fortsatt bevarer.

- Men ikke for enhver pris?

- Vi har valgt å si at vi lager en støtteordning på anbud for å få til en alternativ nyhetsformidling, og det med et ønske om at det skal være et annet sted enn i Oslo.

- Synes du TV 2-eier Egmont er litt umusikalsk når de tar ut 45 millioner kroner...

Kampanje får ikke stilt ferdig spørsmålet om Egmont-toppenes lønnsfest før Solberg bestemt avbryter:

- Jeg har ingen kommentarer til hva Egmont-ledelsen gjør.

Savner Aarebrot
Statsministeren deltok på den første Frank Aarebrot-samtalen under Nordiske Mediedager i Bergen. Den folkekjære professoren døde i fjor, 70 år gammel. Han var i 20 år et fast innslag under mediefestivalen med sine funn fra spørreundersøkelser om medievaner og medietrender.

- Hva tror du Aarebrots dom hadde vært etter denne seansen?

- Han hadde nok synes vi var litt for lite spissformulert, sier Solberg spøkefullt.

Solberg tok i sin tid mellomfag i sammenliknende politikk på Universitetet i Bergen.

- Jeg har jo hatt Frank Aarebrot som lærer, og jeg tror han ville satt pris på meningsbrytningen her i dag.

- Savner du professoren?

- Ja, det gjør jeg, sier hun og utdyper:

- Fordi han hadde veldig gode kommentarer og var god til å sette ting i sammenheng. Han hadde en egen evne til å gi observasjoner fra sidelinjen som var interessante, og han turte å mene mer enn han hadde analysebelegg for. Det er jo noe professorer ofte har en tendens til ikke å gjøre, fordi de er veldig opptatt av forskningsbasert kommunikasjon, noe som ofte trekker dem vekk fra den offentlige samtalen.



Frank Aarebrot-samtalen: Fra venstre: Moderator Trine Eilertsen fra Aftenposten,  professor Jostein Gripsrud, statsminister Erna Solberg, professor Terje Tvedt og Shabana Rehman Gaarder, leder i Stiftelsen Født Fri. Foto: Over Sjøstrøm.

- En god offentlig debatt
Historiens første Aarebrot-time handlet om kvaliteten på den offentlige samtalen i Norge.

- Vi har generelt sett en god offentlig debatt i Norge som utvikler seg bra. Men på noen områder så bærer den preg av å være for politisk korrekt, sier statsministeren.

- Du tenker på innvandringsdebatten?

- Det er nok en del spørsmål på dette området som kunne vært møtt med litt mer åpenhet. Men det er også mange andre områder som ikke er så mye debattert, for eksempel u-hjelp. Det er interessant å stille noe dypere spørsmål rundt dette temaet, sier Solberg og legger til:

- Jeg er tilhenger av u-hjelp, men jeg er også veldig opptatt av å understreke at utvikling kommer nedenfra, og ikke handler om ensidig hjelp fra andre land.

- Lite polarisert
Selv om temperaturen til tider er høy i den norske offentlige samtalen, tror ikke Solberg det er fare for at vi vil falle ned i skyttergravene og bli der.

- I Norge har vi en veldig lite polarisert debatt sammenlignet med andre land.

- Hvilket ansvar har du som statsminister for å motvirke polariseringen i samfunnet?

- Vi gjør det blant annet gjennom pressestøtten, og ved å ha et stort NRK. Dessuten har vi satt i gang flere tiltak for å motarbeide ekstremisme i ulike miljøer. Dette gjelder ikke bare ekstreme muslimske miljøer, men også høyreekstreme miljøer.

- Vi har sett nynazister marsjere i gatene Kristiansand. Går grensen for ytringsfriheten der?

- I Norge har vi valgt ikke å forby organisasjoner etter andre verdenskrig. Det har vært relativ stor enighet om at det ikke er svaret på spørsmålet om hvordan vi skal forhindre ekstreme organisasjoner i å oppstå og vokse. Men det er forbudt å oppildne til hat, og det er forbudt å oppildne til voldelige handlinger, sier Solberg og stiller spørsmålet:

- Hvis vi først begynner å forby én organisasjon, hva med anarkistiske organisasjoner på den andre siden. Hvor setter vi grensen?