Trond Killingstad er Medie-Norges lengstsittende salgsdirektør og har siden han begynte i kanalen i 1993 vært med å bygge opp kanalen til en milliardbedrift og sendt milliarder av kroner til eierne i svenske MTG.

Nå er det slutt for Killingstad som går av etter en uenighet med P4-sjef Kenneth Andresen.  Det kommer frem i en følelsesladet epost Kampanje har fått tilgang til. Salgsdirektøren sendte den til sine kolleger fredag morgen med tittelen «Takk for meg».

Når Kampanje tar kontakt med Killingstad fredag formiddag, er pulten allerede pakket og arbeidsforholdet opphører om noen timer:

- Jeg står inne for hvert eneste ord som står i den mailen og selv om jeg mener beslutningen er håpløs, så er jeg enormt glad i denne arbeidsplassen. Men Kenneth og jeg er blitt enige om at nok er nok og at vi er ferdige med hverandre, sier Killingstad til Kampanje.

Les også kommentarene fra P4-sjef Kenneth Andresen her: - Jeg hadde et ønske om et skifte

- Katten hadde ikke ni liv
Det er ikke hvem som helst som dermed slutter i P4. Etter å ha tilbrakt nesten 25 år i P4 er Trond Killingstad «Mr. Radio» i den norske mediebransjen etter å ha overlevd totalt åtte radiosjefer i P4, som Kalle Lisberg, Svein Larsen, Rune Brynhildsen, Hein Espen Hattestad, Cecilie Norland og Trygve Rønningen, eller «gla’gutten fra Dokka» som Killingstad kaller ham. I mailen skriver salgsdirektøren: «Jeg har lært mye om klokskap og ledelse av dem alle. Men den mørke salgskatten fra Drammen hadde ikke ni liv.»

- Katta hadde ikke ni liv skriver du?

- Nei, den hadde ikke det. Men med de utfordringene vi har hatt og kommet oss igjennom og etter å ha jobbet med åtte så forskjellige mennesker og sjefer over lang tid, så har det vært veldig lærerikt og veldig moro, sier han.

- Hva er det som ikke har fungert med Kenneth Andresen?

- Vi er bare forskjellige og det må man ha respekt for, sier han.  

- Og da er det sånn at det er den med den «fineste tittelen» som vinner, skriver du?

- Det er jo sånn at det er sjefen som bestemmer. Sånn er det i arbeidslivet og sånn er det når den ene parten vil skilles. Du sitter ikke igjen ved frokostbordet når kona vil skilles og det kommer en ny mann til bordet. Da blir det dårlig stemning, sier Killingstad.

- Er det trist?

- Ja, det var jo babyen min.

«Sjokkartet, trist og tøft»
I eposten skriver salgsdirektøren at det oppleves både som «sjokkartet, trist og tøft» å slutte i kanalen. Til Kampanje sier han at han ikke hadde noen ambisjoner om å forlate kanalen med et 25-årsjubilum til sommeren og med utfordringene som nå venter med overgangen til DAB.

- Kommersiell radio har meget store utfordringer om dagen, men jeg har vært med på å løse dem før og jeg pleier heller ikke å stikke av når det er trøbbel. Jeg hadde ingen ambisjoner om å stikke av, sier han.

Killingstad er i dag 54 år og selv sier han at «han ikke føler seg ett år eldre enn da han begynte» i kanalen i slutten av 20-årene, «men noen år klokere».

- Hva skal du gjøre nå?

- Det kan jeg ringe deg om snart. Jeg sitter sammen med en smart fyr, så det kan hende Kampanje får en telefon om ikke så lenge, sier han.

- Hvor lenge har denne prosessen vart?

- Det ønsker jeg ikke å kommentere.

- Du har fått en sluttavtale du er fornøyd med gitt forutsetningene?  

- Vi er blitt enige om en avtale som er til å leve med, sier han.

- Hva slags forhold har du til Kenneth Andresen i dag?

- Vi har et avklart og profesjonelt forhold. Jeg har ikke tenkt å bruke noe energi på å gå rundt å være forbannet på noen, sier han.

- Jeg er veldig stolt
I eposten skriver Killingstad at han sammen med sine venner og kollegaer i P4 «har oppnådd resultater andre bare kan drømme om».

- Du føler du har levert bra?

- Jeg er veldig stolt av å ha levert toppresultater i 25 år og vi har vært utsolgte hittil i år. Det synes jeg er fint, sier han.

P4-konsernet landet i 2016 et overskudd på rundt 100 millioner og hadde en driftsmargin på 24 prosent for P4 og datterkanalene. Selskapene hadde en omsetning på over 425 millioner kroner. Mesteparten av inntektene kommer fra salg av radioreklame. 

Her kan du lese avskjedsmailen salgsdirektøren sendte ut i dag:

- 25 år går fort når vi har det gøy sammen.

Kjære gode venner og varme, fantastiske kolleger,

Ikke alt går som man planlegger for, og håper på. Men det eneste som er sikkert, er at alt har en ende. I dag er mine 25 år i P4 over. Arbeidsplassen, som har vært mitt hjem, kollegene som har vært min familie, er nå et avsluttende kapittel. To underskrifter på en sluttavtale betyr at en ny historiebok åpner seg…

Dette blir naturlig nok derfor en mye lenger mail enn dere er vant til fra meg. For jeg skylder dere alle å være åpen når beskjeden overleveres til dere på denne måten. Åpen om at det selvfølgelig er sjokkartet, trist og tøft å forlate ”familie og hjem” - på et tidspunkt der utfordringene for vårt elskede P4 ikke har vært flere og større siden vi mistet konsesjonen i 2002.  Jeg vil også være åpen på at dette ikke er en løsning eller timing jeg ønsket. Spesielt ikke siden vi snart tar fatt på den ordentlige feiringen av P4s 25 års jubileum.

Jeg er både ydmyk og stolt over den vanvittige reisen vi alle har fått være med på, noen av oss siden NRK regjerte alene. Da våre ”founding fathers” - Kalle, Svein og Rune - hentet meg til P4 høsten 1993, var oppgaven å bygge radio-Norges første og medie-Norges råeste, kommersielle salgsavdeling.

Vi hadde mange lyttere, men startet med null inntekter. I dag, 25 år senere, har vi sammen oppnådd resultater andre bare kan drømme om. Vi har gjort radio til milliardbedrift, og gitt eierne milliarder i overskudd gjennom disse årene.

Senest i 2017 – det vanskelige DAB-året - leverte vi en omsetning og resultat, som ikke engang eierne våget drømme om på forhånd. Vi har en arbeidsplass der mange vil jobbe, men kun de beste får plass. Vi har et team, en driv og en relasjonsbyggende kraft som alle konkurrenter i bransjen vår misunner oss. Først og fremst takket være dere. Og den unike P4-kulturen.

Gjennom disse årene har jeg overlevd at åtte administrerende direktører har komme og gått, èn av dem opptil flere ganger. Jeg har lært mye om klokskap og ledelse av dem alle. Men den mørke salgskatten fra Drammen hadde ikke ni liv.

Kenneth vil nå ha en annen salgsdirektør til å lede avdelingen, fordi samarbeidet vårt ikke fungerer slik han ønsker.

Noen annen begrunnelse har jeg ikke fått. Jeg må bare akseptere at vi har et ulike syn på definisjonen av lederskap og lederstil, på takhøyde, og – ikke minst – på hva som kreves for å forsvare og styrke posisjonen og den varme, rause, inkluderende P4- kulturen, i en tid der motstanden utenfra aldri har vært tøffere og mer kynisk og sammensatt.

Men sånn er det nå en gang i en profesjonell verden: Blir man ikke enige, er det som regel den med den fineste tittelen som vinner. Det er managerens eller hovedtrenerens privilegium å sette sammen det mannskapet vedkommende mener fungerer best til den spillestilen han eller hun ønsker å spille.

Når det er sagt, så er vi i det minste blitt enige om de formelle betingelsene for at jeg nå forlater P4. Og jeg slutter altså nå. Den avsluttende prosessen har vært unødvendig lang, men ryddig på slutten. Jeg lukker nå kontordøra for siste gang med en blanding av tristhet, sorg og en enorm porsjon ydmykhet, stolthet og glede over alle de flotte menneskene (kolleger, radiokunder, reklamebyråer, mediebyråer, eventbyråer, konkurrenter – ingen glemt, selv om ikke alle er nevnt….) som jeg har fått jobbe sammen med. Og som også har blitt mine gode venner og min familie.

Kalle Lisberg sa flere ganger så riktig at «kirkegården er full av folk som var uunværlige.» Det er jeg helt enig i. Lyden av Norge vil runge videre, uavhengig av enkeltpersoner. Og Norge er et så lite land at vi plutselig møtes på jobb igjen, kanskje i helt andre roller. For de som kjenner meg, vet at jeg konstant er på leting etter ny åpninger og muligheter for å gjøre et salg.

Vel har jeg levd en stund, men jeg er langt fra gammel. Men jeg ser nok ikke for meg å lede en stor salgsavdeling igjen, for det finnes ikke noe bedre lag å lede enn det jeg på topp overlater til neste salgsdirektør i P4.

Men for meg - som er opptatt av å skape salg gjennom sterke relasjoner og begeistring i hverdagen, som er glad i å jobbe med mennesker og bygge team med komplementære ferdigheter og motsetninger, som har gode venner og bransjekolleger som ønsker mitt beste - har de siste ukene etter at diskusjonen var ferdig, allerede åpnet dører for nye, spennende muligheter.

Men først skal jeg bruke de neste ukene til å få dette ut av skroget og på avstand, rydde i gode minner, og hente gamle og nyere P4-effekter ut av skuffer og skap. Dere skal heller ikke se bort i fra at det blir en tur eller to til Anfield i løpet av våren. Der jeg helt sikkert stoppe foran monumentet av legendariske Bill Shankly og tenke litt mer alt vi i P4 har opplevd sammen. Denne ruvende bronsestatuen med den enkle, treffende påskriften: «He made people happy.»

Takk for alt jeg har fått oppleve sammen med dere, folkens. Jeg savner dere sårt allerede. 

You’ll never walk alone. Eller som vi sier på Gamle Gress i Drammen:

Ekte kjærlighet!

Trond