Søndag kveld er det premiere på den nye NRK-serien «Heimebane». Anmelderne jubler. 

- «Heimebane» kunne knapt kommet på et mer aktuelt tidspunkt. Dette er serien vi har fortjent etter metoo-debatten, og det er et hattrick av et drama: Perfekt både for fotballinteresserte, for feminister, og for alle andre som bare er ute etter å se noe bra på tv, skriver Dagbladets anmelder Marie Kleve, som gir den nye serien terningkast fem.

Hun mener Ane Dahl Torp er perfekt i rollen som Helena Mikkelsen, Norges første kvinnelige eliteserietrener.

- Helena er en etterlengtet kvinnekarakter, kanskje særlig fordi hun ikke alltid er så sympatisk. Men vi forstår henne og heier på henne okke som. Hun er mer enn klisjeen «sterk kvinnerolle», derimot er hun en av de mest sammensatte og spennende hovedpersonene i norsk drama på lenge, og hun utvikler seg mye i løpet av serien. skriver anmelderen.

Hun understreker at «Heimebane» er mye mer enn fotball og feminisme.

- Det er et rørende portrett av en gammel norsk industriby, som, sett bort fra de vestlandsromantiske landskapsbildene, kunne vært mange steder i Utkant-Norge. Det er mye varm humor, levert av karakterer du fort blir glad i, som fotballspillerne Eivind (Rolf Kristian Larsen) og Mons (Nader Khademi), skriver Dagbladets anmelder.

Aftenpostens anmelder, Asbjørn Slettemark, mener også «Heimebane» fortjener terningkast fem.

- Manusforfatter Johan Fasting har skrevet en engasjerende og jordnær serie om fotball og Bygde-Norge. Seerne som irriterte seg over dialektene i Himmelblå og Frikjent kommer til å gå amok i kommentarfelt når trærne blomstrer i Ulsteinvik i februar og solen fremdeles er oppe når spriten kommer på bordet. Til tross for i overkant mye slurv med tidslinjen, er Heimebane det beste og mest sympatiske dramaet noen norsk tv-kanal har servert på årevis. Heia Varg!

«Heimebane» får nok en femmer av VG.

- Sjelden har så mange gode skuespillere fått så mye fornuftig å gjøre i et norsk tv-drama, skriver tv-anmelder Morten Ståle Nilsen.

- Dahl Torp er som forventet strålende i hovedrollen. Ingen skuespiller er bedre med øynene enn henne, og hun har for anledningen utviklet en trønderdialekt som fungerer godt (her vil selvsagt alle trøndere være uenige), og et kroppsspråk som virker inngrodd: Snusleppe, selvsagt, og en sunken holdning, som var hun tynget av mange år under en spesielt tung allværsjakke. Som en kvinnelig Drillo i «pæler», med hendene i lomma og en grunnleggende mistroisk innstilling til omverdenen, skriver Nilsen, som også er begeistret over John Carews innsats.

Det som er mer overraskende, er at John Carew er forbløffende bra – og meget karismatisk – som Ellingsen. Michael har innbilskheten til en lokal superkjendis, blond kone (Julia Bache-Wiig), fin bil og mobiltelefonen full av MMS-er fra beundrerinner. Han er likevel noe mer enn en karikert «douchebag». Man skjønner tidlig at det bor et skikkelig menneske i ham.

Dagens Næringsliv, som gir karakterer til alt annet enn film, er også imponert.

- «Heimebane» henter frem de store, brusende følelsene og handler om langt mer enn fotball, kan anmelder Øyvor Dalan Vik fortelle.

- «Heimebane» kommer komplett med fengende fotballsang, småbymentalitet på godt og vondt og en oppvisning i ærgjerrighet som både gjør ynkelig og kjip og storsinnet og rund. Noen såpeoperatiske elementer finner for så vidt sin plass i dramaet, men ikke så det trekker handlingen ned. John Carew klarer seg slett ikke verst som skuespiller, men er best når han har flere å spille på og mot. Det går i riktig retning, og innspillingen av andre sesong er allerede i gang.

Morgenbladet tar også bølgen:

- NRKs nye fotballdrama er imponerende tv-håndverk av den gamle skolen, mener anmelder Aksel Kielland.

- NRKs «Heimebane» er den mest helstøpte dramaserien som er blitt laget i Norge på lang, lang tid, lyder hans dom.