Forrige uke kunne vi lese at påmeldingen til årets Gullruten var stengt, og som i fjor er det heller ikke i år noen endring i kategoriene som de gjeveste hodene og formatene innen tv-underholdning kan konkurrere om. Det ser derfor ut til at Gullruten skal feire sitt 20-års jubileum uten å virkelig adressere elefanten i rommet; nemlig nett-tv.

Ut ifra påmeldingstallene som Kampanje skisserer, er det ikke bare frafall i antall seere på lineær tv som bransjen bør bekymre seg over. Det har også vært et frafall i folk som vil melde på arbeidene sine til Gullruten på nesten 23 prosent på bare fire år. Et ikke positivt sykdomstegn. Fortsetter vi sykdomsutviklingen i samme tempo de neste 20 årene, er det snart bare noen få produksjoner finansiert over lisensen som gjenstår.

Men tilbake til elefanten i rommet. Tallene fra de nye tv-målingene er enda ikke offentliggjort, men ordet på gata vil ha det til at vi alle har blitt betraktelig eldre. For til og med tv-målingene har gått gjennom en make-over det siste året for å fange opp nettopp nett-tv. Varsellampene som blinker og ber oss pent om å få med oss det pågående skifte i tv-konsumpsjon har ikke bare blinket i lang tid. De har nå rave tilsvarende hva man så på det glade og euforiske 90-tallet.

Etter en herlig rus kommer man dog raskt ned på jorda igjen, og elefanten står der fortsatt og vifter med snabelen sin. Derfor lurer jeg; hvorfor tar ikke Gullruten som bransjens spydspiss, som kårer det beste av det beste, et tydelig standpunkt og viser vei inn i fremtiden - en fremtid hvor tv laget for nett og ikke lineær seing kommer til å være avgjørende for å overleve? Eller er realiteten at vi fortsatt tror at internett er en flopp slik Leif Osvold så fint proklamerte i 1996?

Du lurer sikkert hvorfor i all verden vi har et behov for å gi nett-tv en egen kategori. Kan man ikke bare melde på nett-tv-formater i alle andre kategorier tenker du? Jo, selvfølgelig kan man det. Men samtidig som at finansmenn sier i DN at de mener lovpålagt fedrekvote er det som skal til for å tvinge frem en endring både hos fedre og på arbeidsplassen, hadde Gullruten her muligheten til å tvinge både kanalene og produksjonsselskapene til å ta nett-tv på alvor. Hvem vet, kanskje hadde det dukket opp nye spennende kanaler og produksjonsmiljøer i samme slengen.

Som et motsvar til hvorfor ikke formater primært for nett-tv kunne melde seg på de andre kategoriene, spurte jeg Gullrutens jury hvorvidt de mente at det var realistisk at et format med produksjonsbudsjett på et par skarve millioner kroner (for vi vet alle at digitale produksjoner har betraktelig mindre $$ å rutte med) noensinne ville konkurrere mot produksjoner som «Nobel», «Farmen» og «Senkveld» dersom de havnet i samme kategori. Slik jeg oppfattet det, var svaret enkelt og greit nei. Med mindre man er «SKAM» da. Da tar man rent bord, helt fortjent selvsagt. Det er bare det at å «lage den neste SKAM» er så å si umulig. Det er heller ikke riktig at alt annet som følger skal måtte overgå et internasjonalt fenomen.

For å sitere ordet på gata igjen, så var det også i overkant med engasjement rundt Gullruten i 2016 og 2017 på grunn av «SKAM». Både takket være 40 år gamle damer som ble ekstra yre og småforelsket, men også blant målgruppen bransjen trenger for å overleve. Nemlig de unge. Slo det aldri noen at det var et i all hovedsak format laget for nettet de engasjerte seg i?

Som daglig leder i Splay jobber jeg hver dag med unge mennesker som skaper videoinnhold som moderne nordmenn digger å se. Noen av dem skaper enkeltstående videoer om tull og tøys som får millioner av visninger, mens andre lager nett-tv av høy kvalitet i serieformat som har samme, om ikke bedre rekkevidde, som lineære produksjoner. Absolutt alt innholdet konsumeres på nett. Jeg mener at vi skylder unge nordmenn som har kastet ut dekoderen å utfordre produksjon og distribusjon av tv laget med nett som hovedkanal. Vi skylder dem innhold laget for interaksjon, for deling og på deres premisser.

Vi i Splay er gode venner med elefanten i rommet, og jeg er 100 prosent sikker på at norsk nett-tv vil være fantastisk i årene som kommer. Jeg er bare så veldig lei meg for at Gullruten og bransjen forøvrig ikke tar inn over seg at litt tvang noen ganger kommer oss alle til gode i det lange løp. Det betyr trolig at noen gamle travere må se seg forbigått av yngre, mer sultne folk som klarer å skape fantastiske ting for en brøkdel av prisen det koster å lage tradisjonell, lineær tv. Men hadde det virkelig vært så ille, tv-målinger og 20-års jubileum til tross?