Arktis er på full fart opp som et av de mest interessante områdene på kloden, både økonomisk, miljømessig og politisk. Det ligger faktisk an til å kunne lage mer enn brøyteserier og Norge Rundt-innslag fra Nord-Norge. Hvis man vil.

Å la distriktskontorene være prøvekanin for å dreie nyhets konsumet mer over på nett og mobil, viste seg å være et mildt sagt prematurt eksperiment. For rett nok ser vi mindre på lineært tv, men det er fremdeles et temmelig stort publikum som benker seg foran skjermen i tradisjonell Dagsrevy-tid, og forventer å få distriktsnyhetene like før. Og ingen, selv ikke de mest utviklingskåte i NRK, ville finne på å røre Dagsrevyen ved å halvere sendetiden og henvise folk til nettet i stedet. Med distriktssendingene er det annerledes.

Det er flere ting ved NRKs distriktsprofil som det er all grunn til å se nærmere på.

NRK Troms, for eksempel, var i mange år en stødig leverandør av underholdningsprogrammer som gikk nasjonalt. Avdelingen utviklet også etter hvert en solid kompetanse på programtilbud for de yngste. Barne-TV fra Tromsø var ofte på sendeskjemaet. Hva skjedde med denne kompetansen? Før jul kom meldingen om at det direktesendte programmet fra Tromsø, Påskemorgen, var tatt av plakaten, etter 17 års produksjon. For barna ser ikke lenger på lineær tv, var forklaringen. Men de ser på tv. Dagens unger sitter så mye foran skjermene at det er blitt et problem. De konsumerer underholdning fra blant annet leverandører som NRK Super, når det passer dem. Og denne underholdningen må produseres. Det må da kunne skje andre steder i NRK-systemet enn på Marienlyst?

Det som skjedde med distriktssendingene er temmelig åpenbart et resultat av en sentraliseringsprosess som har gjort at distriktskontorene har tapt status gjennom flere år. Det kommer blant annet til uttrykk når distriktsnyhetene til stadighet har måttet endre sendetid til fordel for sportsarrangement av ymse slag. 18.50 nyhetene kommer nok til å bli salderingspost også i framtida. De fire minuttene vi nå har fått tilbake vil bli oppspist av et hvilket som helst skirenn flere ganger i løpet av vinteren. For tradisjonen i NRK har de seineste årene blitt å utsette nyhetssendingene fra distriktene når en norsk utøver står på bortover eller nedoverski i Europa i tidsrommet 18.45 – 19.00. Da må dramatiske beslutninger om nedlegging av skoletilbud eller meldinger ras og stengte veier vike for en norsk fjerde eller femteplass i et skirenn, med eller uten våpen på ryggen. Slik er det blitt – sporten går åpenbart foran alt annet.

NRK har sine retningslinjer for det samfunnsoppdraget de skal utføre. I NRK plakatens punkt 3 a heter det: «NRK skal reflektere det geografiske mangfoldet i Norge og ha et godt lokalt tilbud og lokal tilstedeværelse.» Hvordan etterlever NRK dette?

Kanskje det går an å utfordre de søvnige, utdaterte forestillingene om hva som kan og skal produseres i distriktene? Hva med en næringslivsredaksjon i nord? En miljø- eller fiskeriredaksjon? Det er forlengst anerkjent at den "blå åkeren", havet, vil være høyst vesentlig for hva vi skal leve av etter oljen. Arktis er på full fart opp som et av de mest interessante områdene på kloden, både økonomisk, miljømessig og politisk. Det ligger faktisk an til å kunne lage mer enn brøyteserier og Norge Rundt-innslag fra Nord-Norge. Hvis man vil.

Som plaster på såret etter at distriktssendingene på tv ble bløgget fra femten til fem minutter skulle vi få et helt nytt programtilbud, ble det sagt: "Norge nå".

Det er greit nok med feel-good tv, der man rykker ut fra sentralt hold og sender et slags "bli kjent med landet ditt" program direkte. Det er hyggelig med sangkor, møbelproduksjon, sveler i kafeen på ferga og trivelig prat med folk. Titusenkroners spørsmålet er imidlertid hvordan NRK kunne tro at dette skulle fungere som erstatning for reduserte nyhetssendinger? Vi snakker om en institusjon som tross alt har vært en bærende nyhetsformidler i snart 85 år. Eller er det kanskje slik man betrakter distriktsnyhetene på Marienlyst, som en avart av Norge Rundt innslag?

NRK mottar 76 prosent av all pressestøtte her i landet. Resten av pressestøtten går til mindre hovedstadsaviser og små lokalaviser. De fleste avisene, Nordlys inkludert, mottar ikke ei krone i støtte utenom momsreduksjonen som alle nyhetsaviser nyter godt av. 6 milliarder lisenskroner i året til NRK er mye penger. Det minste man da må forvente er at NRK også tar distriktene på alvor.

Denne kommentaren ble først publisert på Nordnorsk Debatt.