Første juledag er på premiere på Harald Zwarts nye storfilm «Den 12. mann». Filmen er basert på den sanne historien om Jan Baalsrud, som la ut på en to måneder lang flukt fra Gestapo i 1943.

«Den 12. mann» spås å bli en av årets største norske kinosuksesser, men allerede før filmen har nådd de store folkemassene, har den blitt grundig analysert og diskutert av et utvalg av publikum som har fått komme med tilbakemeldinger til filmteamet.

Det har vært helt avgjørende for filmens resultat, mener regissør Harald Zwart.

- En god venn jeg har jobbet mye med pleier å si at dersom filmen er viktig, så er det vel lurt at så mange som mulig får sett den, sier Zwart til Kampanje.

Regissøren, som står bak Hollywood-produksjoner som «The Karate Kid» og «The Pink Panther 2», er usikker på hvor vanlig det er å gå så grundig til verks med testing av film i Norge.

- Jeg vet at det som kanskje er vanlig, er at man viser filmen til venner og kollegaer og får tilbakemeldinger fra dem. Vi har bare gjort film i USA og jobber fra en helt annen tradisjon. Men det som er viktig å få frem er at det ikke er noen motsigelser mellom kunstneriske ambisjoner og testing. Film er et medium som må kommunisere, ellers er litt av poenget borte.

Visste ikke at Sverige var nøytralt
Zwart har jobbet med analyseselskapet Skuterud Kløvstad, som har gjennomført to prøvevisninger av «Den 12. mann». En med 300 i publikum, som har svart på et spørreskjema, og 80 i en mindre visning, som har blitt med på å diskutere filmen i etterkant.

Tilbakemeldingene som er blitt hentet inn, har resultert i flere konkrete endringer i flimen.

- Da vi testet filmen viste det seg at overraskende mange unge mennesker ikke visste at Sverige var nøytralt under andre verdenskrig, og et sted man kunne finne trygghet. Da går vi inn i klippen og legger inn en liten dialog mellom Jan Baalsrud og en liten jente som passer perfekt, der hun spør han om hvorfor han skal til Sverige, forteller Zwart.

Endret starten på filmen
Et annet eksempel er prologen hele filmen starter med. 

- Det hadde kun med filmens rytme å gjøre. Vi åpnet egentlig i en ganske voldsom scene med tyskernes angrep. Det var en besnærende idé vi hadde om at du med én gang du satte deg i setet skulle bli fanget inn i en voldsom scene. Men det ble for tidlig, og folk hadde ikke rukket å segge seg til rette, sier Zwart.

- Noen publikummere lurte også på motivasjonen til den tyske Gestapo-offiseren, og vi filmet da en setning med én av skuespillerne, dupliserte bakgrunnen og gjenskapte location, fortsetter han.

- Det handler om å ha en litt skrukkete skjorte som du stryker og stryker helt til alle flokene er borte.

- Har ivaretatt visjonen
Han mener de hele tiden har unngått å ødelegge det kunstneriske uttrykket og at de har unngått å kompromisse på egen visjon.

- Man må bare innse at hvis folk sitter og er forvirret, så er de i hvert fall ikke åpne for de mer emosjonelle menneskelige øyeblikkene. Da sitter de bare og lurer på hvor de er i historien, sier Zwart.

Cecilie Kløvstad, daglig leder i Skuterud Kløvstad, roser Zwart og resten av filmteamet.

- Dette er et filmteam som lytter til stemmene blant publikum. De endrer, strammer, utdyper og tydeliggjør, tar andre grep og klipper om etter tilbakemeldinger fra fokusgruppene, sier Kløvstad.

- Arbeidet vårt som analysefolk har i stor grad foregått i samarbeid mellom regissør, produsent og marketing. Det har gitt oss en helt unik mulighet til å føle filmskaperpulsen virkelig tett på, fortsetter hun.