Jeg er stolt over NRK som allmennkringkaster. Oppdraget vi har fått av politikerne er å oppfylle demokratiske, sosiale og kulturelle behov i samfunnet. NRK skal fremme den offentlige samtalen og bidra til at hele befolkningen får tilstrekkelig informasjon til å kunne delta aktivt i demokratiske prosesser.

Nå, rett i etterkant av valgkampen mener jeg det verken er arrogant eller en overdrivelse å konkludere med at NRK var med på å skape engasjement rundt stortingsvalget. Vi hadde som uttalt ambisjon å engasjere andregangsvelgerne, fordi 22- 25-åringene er den aldersgruppa med lavest valgdeltakelse.

Målinger i etterkant viser at NRK nådde yngre velgere. I likhet med resten av befolkningen sier ni av ti 23 - 29-åringer at de brukte ett eller flere av NRKs tilbud under valgkampen, og 41 prosent mener NRKs valgdekning gjorde dem engasjert i valget. På selve valgkvelden var det nærmere 1,2 millioner seere som så på NRK1 i tidsrommet fra valgdagsmålingene ble offentliggjort klokka 21.00 og fram til klokka 23.00. Totalt var 2,3 millioner mennesker innom Valgnattsendingen på NRK1. Det er faktisk flere enn for fire år siden.

I en tid der den lineære tv-seingen faller dramatisk, oppnådde vi altså en økning i seingen sammenliknet med forrige stortingsvalg. Det mener jeg vi alle har grunn til å være både stolte og glade over at vi har en allmennkringkaster som i 2017 evner å være en stor og samlende fellesarena i det norske samfunnet.

Det er altså ikke riktig at NRK har en mer dominerende plass i norsk medieøkonomi eller har hatt en enestående vekst utover priser og lønninger for øvrig.

«Det påligger statens myndigheter å legge forholdene til rette for en åpen og opplyst offentlig samtale», heter det i Grunnlovens §100 og det såkalte infrastrukturkravet. Allmennkringkasteren NRK er statens viktigste virkemiddel for å oppfylle dette kravet i Grunnloven. Vi har en god finansiering gjennom lisensen fordi vi har et spesielt oppdrag. Dekningen av valg er i kjernen av dette oppdraget, men NRK kan ikke være samlende og relevant for folk i Norge bare ved valg.

En allmennkringkaster som ikke har høy tillit og som ikke blir brukt av mange - hver eneste dag - er ikke lenger allmenn, har ikke lenger evnen til å bidra til at hele befolkningen får tilstrekkelig informasjon til å medvirke i demokratiske prosesser. Derfor har NRK et oppdrag som skal sikre hele befolkningen fri tilgang til et sjangermessig bredt spekter av medieinnhold.

For det er med SKAM å melde langt mer enn nyheter og politikerdebatter som bidrar til offentlig samtale, og som dekker demokratiske, kulturelle og sosiale behov. Visjonen for Skam var å hjelpe 16 år gamle jenter «å styrke selvfølelsen gjennom å løsne tabuer, gjøre dem bevisst på mellommenneskelige mekanismer, og vise dem gevinsten av å konfrontere frykt». Hele bredden i NRKs tilbud er med på å løfte det unike oppdraget politikerne har gitt oss.

Akkurat nå er Skam det beste eksempelet, fordi denne serien så godt illustrerer hvordan endringene i teknologi og medievaner utfordrer oss alle i måten vi kan nå ut med innholdet vårt på. Skam kunne ikke blitt laget uten at NRKs oppdrag var blitt oppdatert og modernisert til å også omfatte digitale plattformer som nett og mobil.

Verken NRKs eller Dagbladets innhold har noen verdi, hvis det ikke treffer et publikum. I Medietilsynets årlige rapporter om økonomien i norske mediehus, kommer det fram at NRKs inntekter har hatt en langt mer moderat økning enn TV 2 og de andre kommersielle tv-kanalene. Aviskonsernene i Norge har hatt en flat eller negativ inntektsutvikling, mens resultatene har blitt bedre. Det er altså ikke riktig at NRK har en mer dominerende plass i norsk medieøkonomi eller har hatt en enestående vekst utover priser og lønninger for øvrig.

I Norge ligger lisensnivået omtrent på snittet hvis man ser i forhold til kostnadsnivå. I Sverige har allmennkringkasterne drøyt åtte milliarder kroner i året og i Danmark cirka fem milliarder. Så må det legges til at NRK har betydelig høyere kostnader knyttet til distribusjon enn begge disse landene fordi vi er et stort og topografisk utfordrende land med spredt bosetting.

Jeg er svært opptatt av at NRK skal være en åpen og vennlig organisasjon som er åpen for kritikk, synspunkter og forslag utenfra. I NRK er vi åpne om våre strategier og mål, om lønninger og om hvordan vi ellers bruker pengene. Det er imidlertid litt krevende med en debatt der bare én av partene er åpen.

I debatten om NRK kan det nesten virke som om Dagbladets sjefredaktør John Arne Markussen er redd for at fakta skal ødelegge en god diskusjon. Ord som «ufordragelig», «drittunge» og «bortskjemt» tror jeg at jeg overlater til Markussen å bruke. Jeg lar dem stå uimotsagt. Så får det være opp til andre å bedømme om uttrykkene er treffende.

Denne kommentaren ble først publisert i Dagbladet.