Da vi gratulerte NTB med 150-årsdagen forrige uke, kunne vi også feire at den norske mediebransjen har 150 års erfaring i å samarbeide. Fra papirets tid har vi samarbeidet om innholdsproduksjon, om felles dekning av store og små begivenheter, om tv-tablåer, om trykking på de samme trykkeriene, om felles distribusjon med de samme felles avisbudene og vi har formidlet den samme annonsesamkjøringen.

Men det må sies at i en bransje med ulike eiere, med ulik tilnærming til samfunnsoppdraget, og høyst ulike redaktører, er samarbeidstakten for treg. De store bevegelsene i medielandskapet krever større evne til samarbeid for å sikre fremtiden til de redigerte mediene. Og det med særlig vekt på teknologi. For det er teknologien som legger rammebetingelsene for den redigerte journalistikken. Slik har det alltid har vært – men nå går det så fort at man knapt rekker å tenke.

Teknologien legger rammebetingelsene
Uavhengig om vi snakker om redigerte eller uredigerte medier, er det plattformer med teknologi som forenkler brukeropplevelsen som vinner. Det er bankenes samarbeid om Vipps et godt eksempel på. Også de store, globale teknologiselskapene er mestere i forenkling, kanskje nettopp fordi brukerne får godt, tilpasset innhold på ett sted. Til forskjell fra mediebransjen, har også teknologiselskapene mer innsyn i og kontroll over store mengder data om brukerne som gir et enormt konkurransefortrinn. Som The Economist skriver; «Google kan se hva vi søker etter, Facebook kan se hva vi deler, og Amazon hva vi kjøper».

Tilsynelatende kan suksessoppskriften til teknologiselskapene virke fristende å kopiere når redaksjonelle medier nå må finne nye måter å bli sterkere sammen på. Men mediebransjen må finne nye måter og stå sterkere sammen på. I jakten på forenkling må vi bygge videre på det som gjør oss unike; redaktørfunksjonen, de etiske retningslinjene for god journalistikk og ansvarlighet ovenfor vårt samfunn.

Les også: Vil ha mer samarbeid - foreslår nyhetssøk og felles innlogging

Teknologien legger rammebetingelsene for den redigerte journalistikken. Slik har det alltid har vært – men nå går det så fort at man knapt rekker å tenke.

Felles login for brukerne
En mulighet for bransjesamordning kan være felles login for brukerne til en medieplattform som har nyheter fra flere redaksjonelle medier. Kanskje også med merket innhold fra kommersielle virksomheter. I Tyskland har landets to største kringkastere gått sammen med internett-leverandøren United Internet, for å tilby alle kundene sine nettopp det.

I Norge har vi et eksisterende samarbeid hvor vi i lang tid har delt innhold på tvers av mediehus, gjennom det nasjonale nyhetsbyrået NTB. I et system basert på felles eierskap og felles interesser har innhold fra NTB nådd ut til norske lokalaviser, regionaviser, riksaviser, og lyttere av kommersielle radiostasjoner og tv. Ved å videreutvikle dette samarbeidet, og gjøre lignende initiativ som vi nå ser i Europa, kan vi virkelig innta en ledende rolle i internasjonal nyhetsformidling.

Mediebransjen i Norge er en bransje som kan samarbeide. Det er ikke nytt at vi står sterkere sammen. Det nye er at vi må finne nye måter å bli sterkere sammen på.