Donald Trump startet sitt presidentskap med å skjelle ut pressen for det han mente var misvisende dekning av størrelsen på publikummet på sin insettelsesseremoni fredag. Deretter fremsatte hans pressesekretær feilaktige påstander om nye rekorder, samtidig som han avviste alle tall som tegnet opp et annet bilde.

Dette var selvfølgelig langt fra første gang Trump-apparatet gikk til frontalangrep på pressen, og faktiske forhold for øvrig, men det signaliserer at den mediefiendtlige linjen vil fortsette med uforminsket styrke også når han nå er innplassert i Det hvite hus.

Nå mener Süddeutsche Zeitung-journalistene Frederik Obermaier og Bastian Obermayer, som stod i spissen for Panama Papers-avsløringene, at Trumps presidentskap krever et historisk samarbeid på tvers av redaksjoner og konkurrenter, ulikt noe man har sett tidligere.

- Første skritt er solidaritet
I et innlegg i The Guardian argumenterer journalistene for at ingen enkelt journalist eller redaksjon alene kan stå imot presset fra presidentens apparat.

- Første skritt er å vise konkret solidaritet. Neste gang Donald Trump går til angrep på en reporter, eller ikke svarer på et spørsmål, så bør neste reporter gjenta spørsmålet til journalisten som har blitt avvist av Trump, skriver de.

Men samarbeidet kan stikke dypere enn det, og Obermaier og Obermayer mener også et samarbeid på tvers av landegrenser er nødvendig for å kunne gå opp Trumps internasjonale forretningsforbindelser. 

- Det kan også bety at man må samarbeide med nyhetsorganisasjoner i ulike land, hvor reporterne vet mer om Trumps respektive forretningspartnere enn USA-baserte journalister gjør. Dette er en erfaring vi hadde gjentatte ganger mens vår internasjonale Panama Papers-team jobbet med saker om Island, Russland, Pakistan, Storbritannia eller Argentina, skriver de.

- Et interessant spor
Administrerende direktør og sjefredaktør Espen Egil Hansen i Aftenposten, som var den norske samarbeidspartneren på Panama Papers, er åpen for å delta i en lignende gransking av Trump.

- Det er et veldig interessant spor å være med på. Vi har jobbet sammen med disse to journalistene mye nå og det kan godt hende det blir mer også. Vi må vurdere hva vi kan gjøre. Trump har ingen stor virksomhet i Norge, av det jeg vet, men det kan hende han har det i land hvor vi har en korrespondent, sier Hansen til Kampanje.

- Har du tro på at norske medier har en rolle å spille her?

- Ja. Pressen må være maktkritiske. Vi må stille spørsmål og være sannhetssøkende og faktaorienterte. Nå går verdens mektigste mann til angrep på selve presseinstitusjonen, og han lyver, så hvis ikke pressen klarer å vise sin eksistensberettigelse nå, klarer vi det aldri.

Les også: Frykter undergraving av maktkritisk journalistikk

- Virkelig bekymringsfullt
Aftenposten-sjefen mener samtidig at et samarbeid på tvers av redaksjoner kan være et tveegget sverd.

- På den ene siden er det helt essensielt at vi og samfunnet står opp for pressen og pressens arbeidsvilkår fordi de er helt nødvendige institusjoner for å få et demokrati til å fungere. Det er virkelig bekymringsfullt når den amerikanske presidenten nærmest gjør det til sin kampsak å undergrave en demokratisk institusjon, sier han.

- På den andre siden er det viktig at pressen ikke bare går i flokk. Jeg tror det er viktig at ulike medier tar ulike valg. Men de har et viktig poeng i at det ikke var noen andre på pressekonferansen til Trump som stod opp for journalisten han gikk til angrep på.

- Er det symptomatisk for pressen?

- Nei, det tror jeg faktisk ikke. Jeg tror bare det er så utenfor alt man kan forvente av en ansvarlig president at alle ble perplekse. Jeg tror Trump nå kommer til å oppleve en uavhengig og maktkritisk presse, også fra Aftenposten, som kommer til å se han i kortene så langt vi kan.

Men et åpent brev til Trump, lik det han skrev til Facebook-sjef Mark Zuckerberg i fjor, har Aftenposten-sjefen ingen planer om.

- Nei, det har jeg ikke. Jeg tror ikke han leser brev, humrer Hansen.