Fredag formiddag skal en regjeringsoppnevnt ekspertgruppe - kjent som Rimmereid-utvalget - levere sitt forslag til alternativer for offentlig finansiering av NRK til kulturministeren. Arbeidet er blitt ledet av administrerende direktør i det kommunale energiselskapet E-CO, Tore Olaf Rimmereid.
- Vi har sett på finansieringen av allmennkringkasterne i flere nordeuropeiske land og har, ikke overraskende, kommet frem til at det ikke finnes noen «quick fix». Hadde det vært en enkel løsning for finansieringen av NRK, så hadde ikke regjeringen satt ned et ekspertutvalg. Men vi håper vår utredning gir et godt grunnlag for departementet og Stortinget når de politiske beslutningene skal tas, sier Rimmereid til Kampanje.
Disse modellene har ekspertene utredet:
- Vi har vurdert fem modeller for fremtidig finansiering av NRK, forteller Rimmereid.
- Dagens lisensordning (basert på mottaker)
- Utvidelse av dagens ordning (basert på flere plattformer)
- Den finske modellen (inntektsbasert skatt)
- Den tyske modellen (lik avgift for alle husstander)
- Finansiering over statsbudsjettet
- Måtte ha frigjort fem-seks milliarder årlig
- Vi har konkludert med at dagens lisensordning, som er basert på at husstanden har en tv-mottaker, ikke vil være bærekraftig i fremtiden. Årsaken er at mange nordmenn i økende grad benytter NRK-tilbudet på andre plattformer enn vanlig, lineær tv og denne formen for tv-seing er dalende. Derfor mener vi at dagens ordning virker i dag, men at den ikke er robust og fremtidsrettet, sier Rimmereid til Kampanje.
Utvalget utredet også muligheten for å finansiere NRK over statsbudsjettet.
- Vi har konkludert med at en direkte finansiering av NRK over statsbudsjettet heller ikke er en god løsning. Da måtte man frigjort fem-seks milliarder kroner årlig til NRK. Dessuten ville man kunnet stille spørsmål ved NRKs uavhengighet, sier han.
En videreføring av NRK-lisensen, hvor også andre skjermer blir en del av grunnlaget, er også blitt vurdert ev Rimmereid-utvalget.
- Vi har vurdert en modell som innebærer at en viderefører dagens ordning, men at man utvider grunnlaget ved å kreve lisens for flere dingser, som for eksempel mobil og PC. Vi har vært opptatt av at man ikke får et system der man får et økende antall ikke-betalende NRK-brukere, sier han.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Har ledet ekspertgruppen: Arbeidet er blitt ledet av administrerende direktør i det kommunale energiselskapet E-CO, Tore Olaf Rimmereid.
Ba regjeringen utrede medieskatt
I februar ble alle partier på Stortinget - med unntak av Frp - enige om veien videre for finansiering av NRK og TV 2. Stortingsflertallet gikk langt i å gravlegge lisensen, mens regjeringen ble bedt om å utrede en ordning for finansiering av NRK etter finsk modell. I Finland kreves «medieskatten» inn samtidig som den ordinære skatten. Alle innbyggere må betale, uavhengig av om man har tv-apparat eller ikke. Beløpet man betaler inn, er styrt av inntekt.
Denne modellen har imidlert falt under Rimmereid-utvalgets utredning.
- Utvalget har vurdert den finske modellen, som er en inntektsbasert skatt på 0,68 prosent innen et inntektsintervall og slår dermed ikke inn fra første krone. Skatten slår inn fra 50.000 til 250.000 kroner. 1.680 kroner blir maksimalbeløpet per person. Har man to inntekter i en husstand som er høyere enn 250.000, så blir det til sammen 3.360 kroner i skatt for en slik husstand. Det er altså mer enn en husstand betaler i lisens i dag, forteller Rimmereid.
Skroter den finske modellen, går for den tyske
Flertallet i utvalget går imidlertid inn for den tyske modellen, som utvalget kaller «NRK-bidrag». Denne avgiften kreves inn uavhengig av om husstanden har tv eller ikke.
- Tre av fire i utvalget anbefaler den tyske modellen. Det betyr at husstandene betaler en fast årlig og lik sum i NRK-bidrag. En forutsetning for denne løsningen er at det skjer utenfor statsbudsjettet, slik at man ivaretar NRKs uavhengighet, understreker Rimmereid.
Dersom regjering og stortingsflertall velger å lytte til utvalget og den tyske modellen blir fremtidens NRK-finansiering, så vil NRK øke sine inntekter med rundt 300 millioner kroner årlig. Årsaken til at NRK-inntektene vil stige er at det er flere husstander enn antall lisensbetalere i dag.
Uenighet i utvalget
Det er Tore Olaf Rimmereid, Sissel Jensen og Bente Sollid Storehaug som anbefaler den tyske modellen. Johann Roppen går for å utvide NRKs-lisensens grunnlag for innkreving. Subsidiært går Sissel Jensen for den finske modellen, mens Tore Olaf Rimmereid har utvidet NRK-lisens på andreplass. Spliden i utvalget bekrefter Rimmereid overfor Kampanje.
Rimmereid har blant annet bakgrunn som tidligere direktør for administrasjon og finans i NRK, og er i dag toppsjef i kommunale energiselskapet E-CO. Bente Sollid Storehaug er administrerende direktør i ESV Norden, Johann Roppen er professor i journalistikk og rektor ved Høgskolen i Volda, og Sissel Jensen er dr.oecon og førsteamanuensis ved NHH (Bergen).
Kommentér