Klokken 10.00 i dag la regjeringen frem statsbudsjettet for 2017. Det skjedde uten at kulturminister Linda Hofstad Helleland (H) var til stede. Statsråden innleder på en konferanse om tro og idrett i Vatikanet i dag.

Regjeringen foreslår å kutte produksjonstilskuddet til landets lokalaviser og de fattigste avisene med ti millioner kroner, fra 313 millioner til 303. Dermed vil kulturminister Linda Hofstad Helleland ha støtten ned til et nivå som vil være det laveste siden 2012. Dersom kuttet blir stående vil 20 millioner være kuttet siden sommeren 2015. Det er tredje gang på halvannet år at pressestøtten kuttes.

- Får helårseffekt av nullmomsen
- Vi kutter produksjonstilskuddet først og fremst fordi vi har innført nullmoms for elektroniske medier og at dette vil få helårseffekt i 2017. Støtten norske medier får gjennom nullmomsen vil være mye større enn det samlede produksjonstilskuddet til norske aviser. Regjeringen har i 2016 beregnet helårseffekten av fritaket til 350 millioner kroner, men vi tror det blir enda større fordi nullmoms vil fremme innovasjon i mediebransjen, sier statssekretær Bård Folke Fredriksen (H) i Kulturdepartementet til Kampanje.

Les også: Kutter støtten til avisene med ti millioner

Han mener nullmomsen er et langt viktigere mediepolitisk grep enn produksjonstilskuddet.

- Regjeringen mener mediepolitiske ordninger som den plattformnøytralitet og nullmomsen er en bedre måte å støtte norske mediehus på enn å gi tilskudd til avisene. Norge er et foregangsland i innføringen av nullmoms, sier Fredriksen.

- Burde være mulig å gjennomføre
Flere bransjeorganisasjoner har i formiddag rykket og kritisert regjeringens forslag om å krympe produksjonstilskuddet.

- Det er skuffende at kulturministeren nok en gang kutter i pressestøtten. Hun er godt kjent med hvor tøffe tider det er i bransjen. Nå trenger mediehusene forutsigbarhet, men dette har hun valgt å se bort fra, sier Tove Nedreberg, styreleder i MBL.

Geir Bekkevold, mediepolitisk talsperson i Kristelig Folkeparti (KrF), er sterkt kritisk til regjeringens mediepolitikk.

- Dette gjør de kun fordi det står i regjeringsplattformen, ikke fordi det finnes noe saklig begrunnelse for det, sier Bekkevold til Kampanje.

Les mer: KrF: - Skuffet over mediebudsjettet

Regjeringen mener kuttet er udramatisk.

- Et kutt på ti millioner kroner er en minimal reduksjon når man ser at effekten av nullmomsen er langt større enn det samlede produksjonstilskuddet på 303 millioner kroner i 2017. Da burde det være mulig å gjennomføre denne reduksjonen, sier Fredriksen til Kampanje.

- Må ta momsreduksjon med i regnestykket
- Men bransjen ber om mest mulig stabile vilkår i en tid med kraftig inntektsfall og er kritisk til regjeringens kutt. Din kommentar?

- Det er en kritikk jeg ikke kjenner meg igjen i. De må selvsagt få mene det de sier, mediene har en ekstremt krevende hverdag, men da må jeg få minne om at nullmomsen ble innført med virkning fra 1. mars i år og må tas med i dette regnestykket. Den utgjør en kraftig forbedring av medienes rammevilkår, sier statssekretæren i Kulturdepartementet.

- Jeg har også lyst til å legge til at folks medievaner og teknologien endres raskt. Da er det ikke mulig å løse alle utfordringer over statsbudsjettet. Det må strukturelle grep til for å møte endringene og derfor er jeg glad for at en plattformnøytral mediestøtte og nullmomsen er blitt innført i Norge.

- Svært overrasket
Kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen ba Kulturdepartmentet om en lisensøkning på 30 kroner. Det ville ha gitt merinntekter på 60,8 millioner kroner til neste år for NRK. Men kringkastingssjefen blir ikke hørt av kulturminister Linda Hofstad Helleland, som lar lisensen stå på 2.577 kroner, foruten moms. Med moms utgjør lisensen 2834,70 kroner.

Det mener kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen er overraskende.

- Jeg er svært overrasket over at regjeringen foreslår null, gitt at Stortinget for så kort tid siden som i mars i år ga et veldig tydelig styringssignal, der flertallet i Stortinget sa at NRK bør få dekket lønns- og prisvekst og de sa også at NRKs finansiering må avklares for et lengre tidsrom. Det er klart at vi la det til grunn for våre planer, så det blir veldig krevende å styre en institusjon for oss som ikke kan legge til grunn de styringssignalene vi har fått, sier Eriksen til Kampanje.

Les også: NRK får ingenting av regjeringen: - Svært overrasket

- Må driver mer effektivt neste år
Statssekretær Bård Folke Fredriksen forsvarer lisensforslaget slik:

- Alle statlige og offentlige virksomheter må drive flere tjenester mer effektivt og med mindre penger neste år. Da synes vi det er rimelig at også NRK klarer seg med det samme budsjettet neste år som de gjør i år, noe som skjer etter flere år med inntekstvekst. Statsbudsjettet preges av at inntektene har falt og at Norge må omstille seg.

- Mener regjeringen at NRK må kutte ytterligere i antallet årsverk?

- Det er selvfølgelig styret i NRK som legger sin strategi innenfor de økonomiske rammene de har, men regjeringen er selvsagt opptatt av at NRK former sin virksomhet slik at midlene de har brukes på en best mulig måte.

- Skal bygge flertall på Stortinget
- Tror regjeringen at det er sannsynlig at regjeringen får flertall for sin mediepolitikk – dvs. forslaget om lisens og produksjonstilskudd - på Stortinget?

- Nå har regjeringen lagt fram vårt budsjettforslag, et forslag som er godt tilpasset landets behov for å omstille seg og skape lønnsomme arbeidsplasser som skal bære framtidens Velferds-Norge. Så skal regjeringspartiene gå i forhandlinger med våre budsjettkamerater og bygge et flertall. I regjeringen fortsetter vi samtidig arbeidet med andre deler av mediepolitikken, som finansieringen av framtidens NRK og meldingen om kommersiell allmennkringkasting.

Les mer: Håper regjeringen dropper omkamp om mediekutt

Les mer: Flere mener Helleland flykter fra budsjettet

De to første årene i regjeringskontorene foreslo daværende kulturminister Thorhild Widvey betydelige kutt i produksjonstilskuddet, uten å få flertall på Stortinget. I fjor valgte Widvey og regjeringen å droppe omkamp om kutt i produksjonstilskuddet. Men da regjeringen senere på høsten kom med en såkalt tilleggsproposisjon for å håndtere økte samfunnskostnader i forbindelse med tilstrømmingen av asylsøkere, ble produksjonstilskuddet kuttet med 15 millioner kroner. I budsjettavtalen med Venstre og KrF ble kuttet i produksjonstilskuddet redusert fra 15 til 10 millioner kroner og produksjonstilskuddet i 2016 endte på 313 millioner kroner.