Kl. 11 i dag la Mediemangfoldsutvalget frem sin delutredning om modeller for offentlig kompensasjon til en kommersiell allmennkringkaster og Mediemangfoldsutvalgets Knut Olav Åmås sa på presentasjonen at utvalget har konkludert med at staten fortsatt bør finansiere kommersiell allmennkringkasting i Norge.

Det regjeringsoppnevnte utvalget la tirsdag fram en delutredning, og innstillingen er enstemmig.

Det var i august i år at Kulturdepartmentet varslet mangfoldsutvalget om at de ville legge frem en rekke modeller som de ønsket at utvalget skulle vurdere og i går kveld gikk fristen for å levere rapporten. 

- Denne raske fristen har gjort det veldig krevende for oss. Det er bare fire uker siden vi fikk dette oppdraget, sier Knut Olav Åmås.

Han mener det hadde vært bedre om støtten til kommersiell allmennkringkasting ble vurdert opp mot andre mediepolitiske virkemidler.

- Hvis det er et mål å skape en helhetlig mediepolitikk så ville vi nok være bedre tjent med at virkemidler for kommersiell allmennkringkasting ble vurdert opp mot alle andre økonomiske virkemidler, sier Åmås. 

Lederen av utvalget sier Kulturdepartementet i deloppdraget åpnet for at utvalget rett og slett ikke kunne svare på oppdraget om å anbefale en ny modell eller løsning for kommersiell allmennkringkasting. 

- Enten fordi spørsmålet er for konkret eller forutsetter at de blir vurdert i en helhet opp mot andre virkemidler på området, sier han. 

Gikk gjennom modeller
Under presentasjonen kunne Åmås imidlertid knytte noen kommentarer til de ulike modellene regjeringen har bedt utvalget vurdere er:

  • Nullalternativet – ingen offentlig støtte til kommersiell allmennkringkasting
  • Offentlig kjøp av allmennkringkastingstjeneste fra én eller flere aktører
  • Tilskuddsordning hvor ulike aktører kan søke om midler til å produsere allmennkringkastingsinnhold
  • Kompensasjon for redaksjonelle kostnader

Den første modellen - nullalternativet - er langt på vei en videreføring av dagens situasjon der det kommersielle allmennkringkasteroppdraget ikke innebærer statsstøtte, men der kanalen historisk har nytt godt av særskilte privelegier knyttet til blant annet dekning.

Åmås mener nullstøtte-modellen vil øke risikoen for et dårligere tilbud de neste årene. 

- Hensynet til bruksmangfold og et sterkt alternativ til NRK på nyheter og aktualitet, debatt og dokumentarer taler for at det fortsatt og i en begrenset periode kan være rasjonelt av staten å rette virkemidler inn mot kommersiell allmennkringkasting, sier Åmås. 

Utvalgslederen mener det er usikkert om markedet i det hele tatt kan finansiere nyheter og aktualitet i en kommersiell tv-kanal i fremtiden. 

- Det finnes også usikkerhet om det finnes grunner til å opprettholde et tungt tv-nærver utenfor Oslo, sier han. 

Hovedkontor utenfor Bergen
Den andre modellen innebærer at staten kompenserer én eller flere kommersielle aktører for å levere audiovisuelt allmennkringkastingsinnhold. Utvalget har blant annet utredet om et slikt oppdrag skal begrense seg til audiovisuelle tjenester og hva slags innholdskrav et slikt oppdrag skal ha.

Det var modell to som Åmås brukte mest tid på i sin presentasjon. 

- Dette er den modellen som ligger nærmest Stortingets anmodningsvedtak fra i fjor, sa Åmås.

Han mener en eventuell kompensasjon her blir gitt til en lineær tv-kanal for en begrenset periode på tre til fem år. Staten bør her være konkret på hva slags type innhold en ønsker tilbake, mener utvalget. 

- Det bør mimimum kunne stilles krav om en bred nyhets- og aktualitetsdekning, norske debattprogrammer og norske dokumentarer. Målet her må være at samfunnsviktig innhold som markedet alene ikke kan finansieres når ut til borgerne, sier han. 

I sin gjennomgang av modell to åpnet imidlertid Åmås for at hovedkontoret kunne ligge andre steder enn i Bergen så lenge det var uten Oslo.

- Lokalisering andre steder enn Bergen kan bidra til mediemangfold etter utvalgets syn, sier han. 

- Umulig å utrede
Den tredje modellen er en såkalt tilskuddordningsmodell  og som innebærer at ulike aktører kan søke om tilskudd for produksjon av audiovisuelt allmennkringkastingsinnhold.

Formålet med tilskuddsordningen vil være å øke produksjonen av visse typer allmennkringkastingsinnhold for å bidra til økt mediemangfold, men denne modellen gikk Åmås langt i å avvise som selvstendig løsning. 

- Vi anser ikke dette som et fullstendig og selvstendig alternativ. 

Den fjerde modellen tilskuddsordning hvor staten dekker en andel av nærmere bestemte mediers redaksjonelle kostnader for å produsere norsk innhold. Siden ordningen er knyttet til redaksjonelle kostnader kan den i prinsippet omfatte alle former for redaksjonelt norsk innhold, herunder allmennkringkastingsinnhold

Denne modellen mener Åmås ikke har vært mulig å utrede på så kort tid som fire uker. 

- Denne modellen må utredes for medier generelt og ikke bare for kommersiell allmennkringkasting, sier han. 

Knut Olav Åmås har tidligere bekreftet overfor Kampanje at det har vært stor uenighet i utvalget om hvordan fremtidens mediestøtte skal utformes og fordeles.

Les mer: Åmås bekrefter splid i medieutvalg

- Ja, det har det vært og det er det fortsatt. Utvalget gjenspeiler den pågående debatten i mediebransjen om mediestøtte og hvilken mediepolitikk vi bør få. Jeg synes det er et lærerikt og særdeles krevende arbeid å lede utvalget. Her må man mobilisere bak forslagene man synes er viktige. Etter sommeren har arbeidet og diskusjonene blitt stadig mer spennende når vi har  begynt å utmeisle de konkrete modellene og rådene, både når det gjelder eventuell videreføring av eksisterende tiltak og helt nye tiltak, sier Åmås.