Mediemangfoldsutvalget går inn for at staten fortsatt bør gi støtte til en aktør som påtar seg oppdraget som kommersiell allmennkringkaster. Det kommer fram i en delrapport om finansiering av kommersiell allmennkringkasting. Utvalget la i dag fem fire modeller.
- Utvalgets vurdering er at det kan være behov for offentlig støtte til allmennkringkasting i Norge hvis staten ønsker å redusere risikoen for et dårligere tilbud de nærmeste årene, sa utvalgsleder Knut Olav Åmås da han presenterte delrapporten for kulturminister Linda Hofstad Helleland (H) tirsdag.
Utvalget understreker at det er støtte til vanlige tv-sendinger eller lineær tv de går inn for i en tidsbegrenset periode.
- Bruken av lineær tv er i ferd med å bli redusert. Mest blant unge. En slik kompensasjonsordning bør derfor være tidsbegrenset, for eksempel i tre til fem år, sier utvalgets leder, Knut Olav Åmås.
Utvalget har utredet fire modeller for finansiering av en kommersiell kringkaster.
- A. Nullalternativet – ingen offentlig støtte til kommersiell allmennkringkasting
- B. Offentlig kjøp av allmennkringkastingstjeneste fra én eller flere aktører
- C. Tilskuddsordning hvor ulike aktører kan søke om midler til å produsere allmennkringkastingsinnhold
- D. Kompensasjon for redaksjonelle kostnader
- Ligger nærmest stortingets vedtak
Det var modell B som Åmås brukte mest tid på under sin presentasjon og som mest trolig blir gjeldende for en mulig avtale mellom staten og TV 2.
- Dette er den modellen som ligger nærmest Stortingets anmodningsvedtak fra i fjor, med eller uten supplement fra modell C, sier Åmås.
- Har du er favoritt blant modellene?
- Mitt eneste ønske er at eventuell medfinansiering av kommersiell allmennkringkasting fortsatt blir sett i en større helhet, at det bør absolutt bør veies opp mot andre former for offentlig mediefinansiering.
Ville ikke havne i bakleksa
Han opplyser at innstillingen fra utvalget er enstemmig, men beklager at utvalget bare har hatt fire uker til å vurdere alternativene. Åmås understreker også at det er krevende å behandle dette ene spørsmålet isolert fra helheten som utvalget skal presentere 1. mars neste år.
- Skulle du derfor ha ønsket at utvalget fikk sitte i fred og ro og gjøre ferdig hele rapporten innen 1. mars neste år?
- Det var jo et alternativ, men den mediepolitiske debatten og den mediepolitiske utviklingen skjer så raskt at selv den situasjonen er spennende for et utvalg. Så for ikke å komme i bakleksa, men for å være relevante, så visste hele utvalget at vi måtte gjennomføre denne delrapporten, med de svakheter og de begrensninger det har, sier Åmås til Kampanje.
Ber politikerne vurdere andrer byer enn Bergen
Utvalget åpner også for at andre byer enn Bergen kan være hovedsete for en kommersiell allmennkringkaster. Lokalisering utenfor Oslo kan bidra til mediemangfoldet og tilby et alternativ til Oslo-dominansen i riksdekkende medier. Men det må ikke nødvendigvis skje fra Bergen, ifølge utvalget.
- Utvalget vil peke på at et krav til lokalisering i Bergen i høy grad vil begrense søkergrunnlaget ettersom det er betydelige etableringshindre for aktører uten tung tilstedeværelse i regionen, sier Åmås.
- Dere åpner for et hovedkontor i en annen by enn Bergen. Har du et forslag å komme med?
- Nei, jeg har ikke det, bortsett fra at vi håper Kulturdepartementet og Stortinget problematiserer den forveningen som ligger i stortingsvedtaket om at Bergen skal være hovedkontor. Det er viktig i en prosess der det muligens skal settes inn så store ressurser at lokaliseringen blir tilstrekkelig belyst, sier Åmås.
- Uenighet, ikke splid
Før helgen skrev Kampanje at det var uenighet og splid i utvalget.
- Splid var Kampanjes ord, men det har vært uenighet om mye. Med alle de interessene og motsetningene som finnes i norsk mediebransje og mediepolitikk er det vanskelig å komme fram til noe omforent, men det har vi gjort, sier Åmås.
- Var det aktuelt med en flertallsinnstilling og en mindretallinnstilling?
- Nei, det var ingen konkret og alvorlig diskusjon om det.
- Har utvalget en formening om en avtale om kommersiell kringkasting blir vedtatt i inneværende stortingsperiode?
- Nei, det er vi like spente på som andre. Ut fra det som er blitt sagt på Stortingtet og andre steder om tempoet i denne saken så virker det sannsynlig at det kommer noe i vår. Jeg håper det kommer etter vår samlede utredning, som er ferdig i mars.
- Tror du Kulturdepartementet rekker å lyse ut avtalen før stortingsperioden er over?
- Det er vanskelig å si.
- Hva sier din magefølelse?
- Den er uklar.
Kommentér