Fà de viktigste nyhetene i innboksen
Abonnér på Kampanjes nyhetsbrev
Ved à klikke på "Abonner" godtar du vår personvernerklæring
Abonnér på Kampanjes nyhetsbrev
Ved à klikke på "Abonner" godtar du vår personvernerklæring
– Sammenslåinger og færre utgivelser blir det neste
Mediehusene er svært nær smertegrensen før de må gjennomføre radikale omstruktureringer, mener Erik Wilberg.
Schibsted og Polaris offentliggjorde torsdag kutt på 40 stillinger i Aftenposten og 60-75 stillinger i Adresseavisen som dermed kan komme til å kvitte seg med hver tredje ansatt i mediehuset.
– Mediehusene nærmer seg en smertegrense. Adresseavisen vil ikke klare å kutte 60 årsverk uten å ty til omorganiseringer som vil innebære en viss kvalitetsforringelse. Aftenposten er inne i sin minst 10. rasjonaliseringsrunde, og det er ikke mye igjen av gamle Aftenposten, sier Erik Wilberg som er førsteamanuensis i strategi ved Handelshøyskolen BI campus Bergen.
Drastiske grep
Han tror inntektssvikten fra annonsører vil tvinge fram enda mer drastiske grep. Bare de siste årene er inntektssvikten i papirannonser på over 1 milliard kroner. De neste årene vil vi se en radikal omstrukturering der kjente og tradisjonsrike mediehus vil forsvinne.
Han tror inntektssvikten fra annonsører vil tvinge fram enda mer drastiske grep. Bare de siste årene er inntektssvikten i papirannonser på over 1 milliard kroner. De neste årene vil vi se en radikal omstrukturering der kjente og tradisjonsrike mediehus vil forsvinne.
– Vi vil se at flere redaksjoner vil bli slått sammen. I Schibsted ligger både Aftenposten, Bergens Tidende, Fædrelandsvennen og Stavanger Aftenblad klare for hogg. Polaris vil ha litt større problemer med å slå sammen Adresseavisen med andre mediehus i sitt konsern, sier Wilberg til NTB.
Færre utgivelser
Ifølge medieøkonomen er vi ikke langt unna at mediehusene begynner å regne på hvor få abonnenter de vil klare seg med hvis de kutter kostbar papirdistribusjon. Konsernene har så langt ikke rørt denne store kostnadsposten ved å redusere antall utgivelser. Men det ligger langt oppe i dagen.
Ifølge medieøkonomen er vi ikke langt unna at mediehusene begynner å regne på hvor få abonnenter de vil klare seg med hvis de kutter kostbar papirdistribusjon. Konsernene har så langt ikke rørt denne store kostnadsposten ved å redusere antall utgivelser. Men det ligger langt oppe i dagen.
– Det vil bety færre utgivelser per uke og mye større trykk på online distribusjon. Til nå har konsernene ikke våget å røre denne problemstillingen fordi man fortsatt tjener ganske gode penger på det papirbaserte annonsemarkedet. Men nå ramler også det med 25 prosent i året, sier Wilberg.
Brukerinntekter
Den eneste veien ut er å klare seg med inntekter fra brukerne. Her vil den særnorske store avisfloraen kunne være redningen for bransjen.
Den eneste veien ut er å klare seg med inntekter fra brukerne. Her vil den særnorske store avisfloraen kunne være redningen for bransjen.
– Vi har mange små og mellomstore foretak som er store og best på sine områder. Hvis man forvalter sitt pund riktig her, vil den beste strategien ut være å satse på lokale utgivelser som ikke kan erstattes av andre. Men før det skal vi se at en god del trykte aviser vil bli todagersaviser og kanskje ukeaviser, sier han.
Pluss i mediemangfold
Førsteamanuensis i medieledelse ved NTNU, Jens Barland, mener også at de små mediehusene kan se lysere på framtiden enn de store.
Førsteamanuensis i medieledelse ved NTNU, Jens Barland, mener også at de små mediehusene kan se lysere på framtiden enn de store.
– Vi ser en rekke små aktører og nettsteder som kan operere med en eller to ansatte, og som er supergode på den lille tua de dekker. Dette vil ikke veie opp for minusene i de store mediehusene, men gi et pluss i regnskapet for mediemangfold i Norge, sier Barland til NTB.
Les mer: Aftenposten-redaktør: - Vi styrer mot et underskudd uten kuttene
Les mer: Adressa-direktør: - Klart det vil merkes når man kutter såpass kraftig