I dag utgir Kagge Forlag boken «Makteliten. 252 kvinner og menn som styrer Norge». Knut Olav Åmås er redaktør for boken og har sammen med Kristin Clemet, Aksel Braanen Sterri og Kjetil Wiedswang stått for kåringen og omtalene av de 252 mektigste innenfor arbeids- og næringsliv, politikk, forvaltning, kunnskap, kulturliv og medier og sivilsamfunn. Flere tusen navn er blitt vurdert under grundig research og mange og lange møter.

Makteliten er delt opp i seks kategorier. På listen over de 252 mektigste er det 15 personer fra kategorien kultur og medier. Ni er menn, seks er kvinner. Kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen, VG-sjef Torry Pedersen, TV 2-sjef Olav Sandnes og MBL-direktør Randi S. Øgrey er blant medienavnene på maktlisten. Det er også Aftenpostens politiske redaktør, Trine Eilertsen, Dagens Næringsliv-kommentator Kjetil B. Alstadheim og Klassekampen-redaktør Bjørgulv Braanen.

Les mer: - Her er Norges mektigste mediefolk

Schibsted Norge-sjef Didrik Munch og Discovery-sjef Harald Strømme er blant dem som er plassert i kategorien arbeids- og næringsliv. Det er også meglertopp Knut Brundtland, Schibsted-direktør Sondre Gravir, Egmont Publishing-sjef Espen Asheim, medieinvestor Erik Must, DN-styreleder Anette Olsen, Schibsted-styreleder Ole Jacob Sunde og Telenor-direktør Berit Svendsen.

Les også: Samles til toppmøte om annonsekrisen på Media Business

- Sunde har et enormt nettverk
Totalt sett er det rundt 20 medienavn på listen med 252 maktpersoner.

- Er det slik at mediefolk oppfatter seg som større og mektigere enn de egentlig er, med tanke på at de utgjør så liten del av listen?

- Ja, det gjør de nok. Mediebransjen er selvopptatt. Vi kunne laget en minst like spennende bok om opinionsmakt, makt i offentligheten og dagsordensettende makt. Vi undervurderer ikke denne typen mediemakt, men fant ut at hvis vi skulle komme i havn med rundt 250 navn, så måtte vi ha en profil og det ble den harde makten knyttet til politikk og økonomi. Det vil si folk som direkte beslutningsmakt eller direkte påvirkningmakt. Derfor har vi fått en næringslivsliste med enkelte kommersielle medieledere som Didrik Munch, en eier som Erik Must, som fortsatt holder i tømmene, Sondre Gravir, Harald Strømme, som nå snapper en viktig leder fra Schibsted (Sindre Østgård, red. anm), og apropos Schibsted, så har vi med styreleder Ole Jacob Sunde, som også er leder av Stiftelsen Tinius, sier Knut Olav Åmås til Kampanje.

Han omtaler Sunde slik:

- Han har politisk teft, han har et enormt nettverk og bruker det. Han er Schibstedes viktigste bakspiller i Norge.

- Går Sunde under radaren også for folk i mediebransjen?

- Ja, kanskje det, han er så diskré. Han arbeider i det stille med sitt nettverk i det politiske miljø og i næringslivet, sier Åmås om Sunde, som i år har markert seg med å ta til orde for en norsk medieallianse mot Facebook og Google.

Les også: Sunde: - Ser ut som NRK er Facebooks beste venn

Les mer: Schibsted-topp vil ha felles front mot Google og Facebook

Var forberedt på spørsmål om Ryssdal
Mens maktjuryen har tatt med Ole Jacob Sunde i det mektige selskap, glimrer konsernsjef Rolv Erik Ryssdal i Schibsted med sitt fravær på listen.

- Jeg lurte på hvor lang tid det skulle ta for noen oppdaget akkurat det. Jeg tenkte selv på det da jeg forberedte meg til pressekonferansen om boklanseringen i dag. Ryssdal kunne helt opplagt vært med, men vi valgte heller noen andre sterke Schibsted-navn. Schibsted har flere sterke navn og ledere under Ryssdal, og Schibsted er først og fremst et internasjonalt mediekonsern der den norske virksomheten er en ganske liten del av det. Denne boken er en norsk maktkåring og derfor har vi prioritert Schibsted-ledere som Didrik Munch, Ole Jacob Sunde, Sondre Gravir, Torry Pedersen og Trine Eilertsen, sier Åmås til Kampanje.

Saken fortsetter etter bildet.

Utelatt fra maktliste: Schibsteds konsernsjef Rolv Erik Ryssdal er ikke å finne blant Norges 252 mektigste i den nye boken «Makteliten». Det er til gjengjeld flere Schibsted-ledere. Foto: Anders B. Bisgård.

Maktelite uten gigantene
 To aktører som deltar i spillet om reklamekronene er gigantene Facebook og Google. Tross massiv oppmerksomhet og mye debatt rundt deres roller i det norske mediemarkedet, er de norske sjefene, Google-topp Jan Grønbech og Rune Paulseth, ikke å finne i makteliten.

- Vi har vurdert norgessjefene i Google og Facebook, og de er i ferd med å få økonomisk makt i Norge gjennom sin annonseomsetning. Men Google og Facebook er så ekstremt sentralstyrte selskaper, så da vi valgte ut personer til makteliten, så mente vi at norgessjefenes mandat er for begrenset til å kunne komme med, sier Åmås.

Åmås understreker at han ikke undervurderer gigantenes innflytelse i Norge.

- Facebook og Google har selvsagt stor makt i Norge, som plattformer for mediebrukerne – men poenget er altså at det ikke nødvendigvis medfører at Paulseth og Grønbech personlig har veldig stor personlig makt, sier han.

Les også: Åmås: - Vi skal definitivt se på Google og Facebooks innflytelse

 Vraket PR- og reklametopper
PR-bransjen i Norge vokser, selskaper som First House er hyppig omtalt i mediene, men ingen av toppene er i landets øverste maktsjikt, skal vi tro forfatterne bak boken.

 - At vi ikke har prioritert PR-bransjen er et resultat av at personene på vår politiske liste omfatter folk som umiddelbart er i nærheten av makten, forteller Åmås.

Beslutningstagerne i reklamemarkedet, som sprøyter rundt 20 milliarder kroner inn i mediene årlig, er også veid og funnet for lett. Det gjelder også dem som skaper reklamen.

- Ja, vi diskuterte reklamekjøperne og reklamebransjen. Kjetil Try er nevnt i boken som en som kjenner folk med nettverk, som for eksempel Knut Brundtland og en del politikere. Men ingen i reklamebransjen er på listen, sier Åmås.

- Bloggerne har liten makt
Bloggerne får stadig flere lesere og forsyner seg av reklamekronene. Det har ikke gjort nok inntrykk på maktkårerne.

- Vi har vurdert bloggere, som for eksempel Sophie Elise, men de nådde ikke opp. Delvis fordi vi ikke prioriterer opinionsmakt og delvis fordi de ennå ikke har noe særlig økonomisk makt.

Knut Olav Åmås leder Mediemangfoldsutvalget, som på oppdrag fra regjeringen utreder fremtidens mediestøtte. Han er direktør i Stiftelsen Fritt Ord, som også sitter på en betydelig pengesekk. Åmås har tidligere vært statssekretær i Kulturdepartementet og kulturredaktør i Aftenposten.

- Hva med deg selv og din plass i makteliten? Tilhører ikke Fritt Ord-direktøren, som er med og former fremtidens mediestøtte og som er en aktiv samfunnsdebattant, Norges maktelite?

- Ja, som vi gjør rede for i boken, så er ikke redaksjonen kompetent til å vurdere egen makt. Det får andre gjøre. 

- Hans nettverk er legendarisk
- Kan du innrømme at du har makt?

- Nei. Hehe. Da får jeg svare som de fleste som er omtalt i denne boken ville ha svart på ditt spørsmål: «Nei, dette interesserer meg ikke, dette får andre vurdere. Kanskje har jeg litt innflytelse på de sakene jeg jobber med». Slik er det man svarer i Norge, ler Åmås.

I tillegg rangeringen av de mektigste, har Sven Egil Omdal skrevet et kapittel i boken. Der blir Fritt Ord-direktørens makt og nettverk omtalt slik:

- Hans nettverk er legendarisk, og han forvalter en av de mest ettertrakede pengesekkene for alle som lever av nettopp kultur og medier. Han er utelatt fordi redaksjonen har valgt å se bort fra egen makt, skriver Omdal.