Fredag formiddag overleverte den regjeringsoppnevnte ekspertgruppen - kjent som Rimmereid-utvalget - sin rapport om finansieringen av NRK. Arbeidet er blitt ledet av administrerende direktør i det kommunale energiselskapet E-CO, Tore Olaf Rimmereid. Han er blant majoriteten i utvalget som peker på den tyske modellen, som innebærer en like avgift for alle husstander, uavhengig om man har tv, som mest bærekraftige.

Utvalget kaller denne betalingen for et «NRK-bidrag».

- Tre av fire i utvalget anbefaler den tyske modellen.  Det betyr at husstandene betaler en fast årlig og lik sum i NRK-bidrag. En forutsetning for denne løsningen er at det skjer utenfor statsbudsjettet, slik at man ivaretar NRKs uavhengighet, understreker Rimmereid.

Les mer: Vil vrake NRK-lisensen - foreslår ny husstandsavgift

Kulturminister Linda Hofstad Helleland vegrer seg for å si noe om modellen utvalget anbefaler, men lover en avklaring i løpet av året.

- Jeg tar sikte på å legge frem en stortingsmelding før jul om finansieringen av NRK. Så skal Mediemangfoldsutvalget komme med sin innstilling på nyåret 2017, så får vi se hva som kommer ut av det, sier hun til Kampanje.

- Hva tenker du om den tyske modellen, som et flertall av utvalget går inn for?

- Jeg synes dette fremstår som et veldig grundig arbeid og det er interessante alternativer de peker på. Nå skal jeg vurdere nøye det som kommer frem i rapporten. Vi skal også behandle det i regjering og sende forslagene ut på høring. Jeg mener utvalgets arbeid fortjener at jeg nå går grundig inn i dette før jeg peker på hva som er best egnet, sier Helleland.

Sammenlignet NRK-avgift med boligskatt
Da Rimmereid gikk gjennom rapporten foran kulturministeren og pressen, sammenlignet han den tyske modellen med en slags boligskatt.

- Boligskatt er ikke så populært i Høyre. Tror du det blir vanskelig å få oppslutning for en sånn modell?

- Dette spørsmålet er aktuelt i mange partier og har stor oppermsomhet. Derfor er det viktig at man behandler en sånn sak grundig. Når vi først faller ned på en modell, så må den ha bred tilslutning og kunne stå over tid. Derfor er det viktig at vi nå gjør en grundig jobb før vi faller ned på en konklusjon.

- Men hva tenker du selv om dette forslaget? Kan det være en god idé å overføre lisensmodellen fra mottaker til husstand?

- Nå har jeg ikke lest noe annet av rapporten enn førstesiden. Jeg skal lese dette grundig og jobbe med det før jeg gir noe svar på det.

- Kan det være aktuelt å gå for en av modellene som ikke har fått støtte av utvalget?

- Vi har ikke konkludert på noen måte. Dette skal diskuteres i regjering og i storting. Alt ligger sånn sett åpent.

- Dagens modell ikke bærekraftig
Her er de fem modellene utvalget har diskutert:

  • Dagens lisensordning (basert på mottaker)
  • Utvidelse av dagens ordning (basert på flere plattformer)
  • Den finske modellen (inntektsbasert skatt)
  • Den tyske modellen (lik avgift for alle husstander)
  • Finansiering over statsbudsjettet

- Vi har konkludert med at dagens lisensordning, som er basert på at husstanden har en tv-mottaker, ikke vil være bærekraftig i fremtiden. Årsaken er at mange nordmenn i økende grad benytter NRK-tilbudet på andre plattformer enn vanlig, lineær tv og denne formen for tv-seing er dalende. Derfor mener vi at dagens ordning virker i dag, men at den ikke er robust og fremtidsrettet, sier Rimmereid til Kampanje.