En fersk undersøkelse om mediebruk i ulike grupper av samfunnet er dårlige nyheter for avishus som er stadig mer avhengig av brukerinntekter i et sviktende annonsemarked. I hele utvalget tror bare 37 prosent at de vil betale for avis om 12 måneder. Blant de som betaler for avis i dag tror bare 71 prosent at de vil fortsette med dette om 12 måneder. Konklusjonen er klar: «Langt flere vil si opp sitt abonnement enn antallet som planlegger å starte med dette.»

Undersøkelsen er en av flere som vil danne grunnlaget for Mediemangfoldsutvalgets utredning som skal være ferdig 1. mars 2017. Utvalget ledes av Fritt Ord-direktør Knut Olav Åmås.

Les mer: Forskere med «nedslående» funn om betalingsvilje

I rapporten heller forskerne i Trøndelag Forskning og Utvikling kaldt vann i årene på mediesjefene som har gledet seg over vekst i abonnementsbasen det siste halve året.

«Første halvår 2016 har det kommet positive signaler om antall betalende abonnementer fra flere avismiljø, men våre undersøkelse støtter ikke en slik optimisme,» skriver forskerne i rapporten. 

Amedia: - Betinget optimismer
Amedia har ved flere anledninger gledet seg over vekst i abonnementsbasen i år, og Are Stokstad er i Klassekampen sitert på at det er brukerbetaling, og ikke annonseinntekter, som skal sikre journalistikkens fremtid.

Les også: 51 Amedia-aviser har flere abonnenter

Direktør for samfunnskontakt Stig Finslo i Amedia nekter å la forskerne ta fra han optimismen rundt brukerbetaling.

- Vi er faktisk betinget optimismer med tanke på den utviklingen vi ser, fordi vi ser at så lenge vi evner å levere godt, relevant innhold, så er folk fortsatt er villige til å betale for det, sier han til Kampanje.

- Krever hardt arbeid
Amedia-direktøren mener forskerne peker på en utfordring de har håndtert over flere år og som han nå mener de håndterer bedre enn tidligere.

- Det at mange sier opp avisabonnementet sitt er ikke noe nytt. Gjennom flere år har vi sett at årlig «churn» er 20-30 prosent. Det betyr at vi må erstatte 20-30 prosent av abonnementsbasen for å komme i null. At 29 prosent ikke tror de er abonnenter om ett år, er sånn sett ikke noe nytt, sier Finslo.

Han tror heller ikke det er helt samsvar mellom hva folk svarer på en undersøkelse og hva de gjør i praksis.

- Det vi har opplevd og sett det siste året er at det kanskje er mer optimisme i praksis enn det er i den teoretiske tilnærmingen. Vi er ikke naive og tror ikke at «churn» er opphevet. Det er noe vi må leve med videre og som krever hardt arbeid. At mange av de som nå har tegnet abonnement vil si opp, er vi forberedt på, men jeg tror vi klarer å traktere mange nye.

Schibsted: - Ser ut til å lykkes
Da Schibsted la frem tall for andre kvartal, viste de en vekst på 11 prosent i regionavisenes opplagsinntekter og en god vekst i rene digitale abonnenter, som nå teller 76.000. Konsernsjef Didrik Munch kjenner seg ikke igjen i bildet som tegnes opp i rapporten.

- Vi må bare forholde oss til det som er virkeligheten. Vi ser at vi får stadig flere nye digitale abonnenter og må fortsette å jobbe med og utvikle produktene våre for å skape betalingsvilje for våre digitale produkter. Det kommer vi til å fortsette med uavhengig av hva forskerne sier, sier Munch til Kampanje.

- Tror du netto abonnenter om 12 måneder vil være like mange eller flere enn i dag?

- Jeg skal være forsiktig med å spå, men vi ser ut til å lykkes med å tiltrekke oss flere digitale abonnenter. Abonnementsbasen vår er i ferd med å vokse for første gang på lang tid. Vi får håpe at vi lykkes med å lage så gode produkter at brukerne ønsker å betale for dem.

Les mer: En fjerdedel av annonseinntektene borte