I dag kom beskjeden mange i markeds- og salgsavdelingene til Schibsteds regionaviser nok har fryktet etter at det ble kjent at de kommersielle enhetene i Aftenposten, Bergens Tidende, Stavanger Aftenblad og Fædrelandsvennen skulle slås sammen til én enhet før jul i fjir. 55 av 305 årsverk skal bort. Det utgjør nesten hver femte ansatte i Schibsted Norge Abonnementsmediehus (SNOA), som er enhetens nye navn.

Les mer: 55 må gå i Schibsted: - «Blodig» og «trist»

Det var Aftenposten-sjef Espen Egil Hansen som ønsket de ansatte velkommen til allmøtet i dag, som ble ledet av kommersiell direktør Tor Jacobsen i SNOA. Overgangen fra det som omtales som verdens største journalistiske prosjekt, Panama Papers, som har blitt ledet an av Aftenposten i Norge i samarbeid med en rekke internasjonale mediehus, ble dermed brå.

- Det er vanskelig både for meg og alle ansatte, fordi vi på den ene siden leverer vi journalistikk som vi er veldig stolte av, og på den annen side så driver vi med kostnadskutt på kommersiell side. Det er vanskelig. Vi kjenner hverandre, vi er ett hus, så selvfølgelig er det blandede følelser, sier Hansen til Kampanje.

- Hvorfor skjer dette nå?

- Det skjer fordi annonsemarkedet er i et dramatisk fall og det rammer oss svært hardt, så selv om vi nå heldigvis lykkes veldig godt på abonnementssiden - historisk bra vil jeg si – og er i ferd med å få til noe spennende på den digitale siden, så veier ikke det opp for fallet i annonsemarkedet. Derfor må vi nå redusere kostnadene våre.

- Ingen redaksjonell innvirkning
Han avviser at kuttene vil få følger for Aftenpostens kommersielle og redaksjonelle slagkraft.

- Vi har nå én felles kommersiell enhet for de fire abonnementshusene, så det er litt én for alle og alle for én. Vi tror at ved å jobbe sammen vil vi kunne tilby noe ute i markedet som er bedre enn det vi har i dag, og vi kan drive det billigere. En del av nedbemanningen handler om å ta ut det vi kan si er effekten av å slå sammen de fire kommersielle enhetene, sier Hansen.

- Viser dette at det på sikt ikke vil være like stort finansielt rom til å drive på med ressurskrevende journalistiske prosjekter som Panama Papers?

- Det vi gjør i dag er en nedbemanning på kommersiell side, det vil ikke i seg selv ha en innvirkning på det redaksjonelle arbeidet.

Les også: Aftenposten deltar i stor-avsløring

- Men er dette et illevarslende tegn for fremtiden, og blir det vanskeligere å finansiere slike prosjekter i den digitale økonomien?

- Det er et mye større spørsmål enn man kan svare på i en sånn artikkel, men jeg tror vi viser at vi får til vesentlig journalistikk og det er ambisjonen vår hver dag.

- Kommer det tilsvarende kuttrunder i redaksjonen?

- Det er ingen aktuell problemstilling nå, men som jeg sier helt konsekvent; ingen medieleder i dag kan med troverdighet utelukke det for fremtiden.

Barland: - Vanskelig uten sentralisering
Førsteamanuensis i medieledelse ved NTNU, Jens Barland, mener det er to grunner til at Schibsted tar dette grepet nå.

- Dette skyldes sannsynligvis annonseutviklingen, men det at de har sentralisert dette gjør også at de klarer å gjennomføre kuttene. Skulle de ha gjort dette uten sentraliseringen hadde de havnet i en mye vanskeligere situasjon, sier han til Kampanje.

Barland sier han er bekymret for finansieringen av store journalistiske graveprosjekter i den digitale økonomien.

- Ser man på den digitale utviklingen i bransjen, kan man prøve å tenke seg litt frem i tid hva slags forretning man driver i mediehusene den dagen papirmediene ikke er store eller er der i det hele tatt. Da er spørsmålet hvor mye journalistikk man kan finansiere med det man har av digitale forretningsmodeller.  

- Frykter du det blir mindre av slike prosjekter i digitaløkonomien?

- Ja, det frykter jeg, for i en digital økonomi tyder alt på at inntektene blir ganske mye mindre enn de er i papirøkonomien. Journalisten kan også gjøre mye mer nå enn tidligere og jobbe mer effektivt, og det inngår i helheten, men totalt sett rammer digitaliseringen den journalistiske kapasiteten for mediene samlet.