Stortingets forlik om allmennkringkasting innebærer blant annet at regjeringen innen utgangen av 2016 tar initiativ til fortsatt kommersiell allmennkringkasting i Bergen. Flertallet ba også regjeringen lyse ut en midlertidig avtale med en kommersiell kringkaster i Bergen snarest. Det vil i praksis si TV 2.

Nå følger regjeringen opp.

- Ved siden av et sterkt NRK, trenger vi en levedyktig kommersiell allmennkringkaster. Regjeringen vil derfor i løpet av våren lyse ut en midlertidig avtale der krav om egenproduserte nyheter og lokalisering i Bergen vil ligge fast, sier kulturminister Linda Hofstad Helleland (H) i en stortingsdebatt i dag.

Langet ut mot statsråden
I dag kom Arbeiderpartiet med krass kritikk av kulturministeren etter at hun ifølge Ap har sådd tvil om innholdet i avtalen.

- I forliket var partiene enige om to spor for kommersiell allmennkringkasting: Det ene er at en midlertidig avtale med en kommersiell allmennkringkaster må på plass umiddelbart. Det andre er at regjeringen må ta initiativ til å sikre en kommersiell allmennkringkaster i Bergen for framtiden, senest innen utgangen av 2016.  I mellomtiden har kulturministeren skapt usikkerhet om hvordan regjeringen vil håndtere denne saken, sa Grande under Stortingets behandling av stortingsmeldingen i dag.

Han viser til at kulturministeren i en kronikk i Bergens Tidende hevder at alle partier, med unntak av Ap, ønsker å vente på de to regjeringsoppnevnte medieutvalgene før man konkluderer om finansiering av kommersiell allmennkringkaster.

- Har vi en avtale, eller har vi ikke en avtale? lød Grandes spørsmål til regjeringspartiet Høyre på Stortinget i dag.

Les mer: Mener Helleland skaper usikkerhet om tv-avtale

Mener det er Ap som skaper forrvirring
Nå slår regjeringspartiet Høyre tilbake.

Først Høyres mediepolitiske talsperson, Kårstein Eidem Løvaas, som mener det kun er Grande som er forvirret.

- Det virker som alle partiene, bortsett fra Arbeiderpartiet, har fått med seg det som står i avtalen. Det er Arild Grande som i ulike medier med ulike utspill de siste dagene har bidratt til å skape usikkerhet om avtalen. Det har vært helt unødvendig. I dagens debatt på Stortinget var det opp som en løve, og ned som en skinnfell, sier Løvaas til Kampanje.

Helleland blåser nærmest av utspillet fra Aps mediepolitiske talsperson. Hun er enig med sin Høyre-kollega Kårstein Eidem Løvaas om hvem som må ta skylden for eventuell forvirring rundt avtalen.

- Jeg registrerer at det har vært en del forvirring om hva Stortinget er blitt enig om. Jeg synes egentlig ikke det er så vanskelig å forstå. Jeg kunne i dag holdt de samme innleggene som representantene fra SV, KrF og Venstre, som er veldig tydelig på hva dette handler om. Jeg er imidlertid usikker på hva representanten Arild Grande mener, som har stilt det samme spørsmålet flere ganger, og som er usikker på hva som er blitt kommunisert. Grande sier at regjeringen skal få på plass en modell for finansiering av kommersiell kringkaster senest innen utgangen av 2016. I stortingsmeldingens innstilling fra komiteen heter det imidlertid at regjeringen skal ta initiativ til å finne modell som sikrer en kommersiell allmennkringkaster i Bergen. Det skal vi selvfølgelig gjøre. Jeg ser fram til å ta disse initiativene, sier kulturministeren.

Arild Grande i Ap mener statsråden selv sådde tvil om forliket med sitt innlegg i Bergens Tidende. Han lover statsråden at han kommer til å følge med på at hun og regjeringen følger tidsplanen som er satt av stortingsflertallet.

- Jeg er glad for at kulturministeren er tydelig på at hun forholder seg til avtalen som er inngått på Stortinget, og at hun vil følge opp den til punkt og prikke. Det er noe undertegnede og flere i denne salen vil følge nøye med på. Det er ingen grunn for at statsråden skal være usikker på hva Arbeiderpartiet mener i denne saken. Jeg har sitert fra kulturkomiteens innstilling, sier Grande, som mener at en midlertidig avtale med en kommersiell allmennkringkaster burde vært på plass for lenge siden.

- Avtale reiser kompliserte spørsmål
Helleland gjentar det hun har sagt tidligere, at juridiske, politiske og økonomiske aspekter ved en eventuell statsstøtte til TV 2 må vurderes nøye.  På Stortingets talerstol utløste hun et skred av problemstillinger.

- Kompensasjon for allmennkringkasting reiser flere kompliserte spørsmål. Hvor mye støtte er det snakk om? Hvordan skal det finansieres? Klarer vi å sikre at utbyttet ikke forsvinner som utbytte til eierne? Hvilke deler av det kommersielle allmennkringkastertilbudet skal støttes? Er det kun lineær kringkasting? Er det kun nyhetsproduksjon, eller skal norskprodusert drama, debatt og dokumentar regnes med? Og hvordan skal vi sikre at støtten er i tråd med EØS-avtalen? Dette er spørsmål jeg vil gå grundig inn i og som jeg må være helt sikker på er grundig vurdert og utredet, slik at når jeg kommer til Stortinget med et forslag til en modell, så vet vi at det vil være en modell som vil stå seg for ettertiden, sier Helleland.

- Ser ikke så pent ut
Hun advarte Arbeiderpartiet mot at det inngås en avtale med en kommersiell allmennkringkaster som vil være i strid med EØS-avtalen. Hun trakk fram historien om danske TV2 som et skrekkeksempel på hvor ille det kan gå. Fram til 2004 ble statseide TV2 i Danmark finansiert med både lisenspenger og reklameinntekter. Men konkurrentene MTG og SBS som TVNorge-kanalen var eid av, klaget og fikk medhold i at ordningen brøt med EUs regler om statsstøtte. Dermed måtte dansk TV2 betale tilbake 628 millioner danske kroner til staten. Etter dette har dansk TV2 vært fullfinansiert av reklameinntekter.

Bård Vegar Solhjell, mediepolitisk talsperson i SV, humret av tv-krangelen mellom Arbeiderpartiet og Høyre.

- Alle forlik jeg har vært involvert i på Stortinget har ført til litt krangling om tolkninger etterpå. Det er som et ekteskap, det blir litt krangling. Men hvis kranglingen begynner på bryllupsdagen, så ser det ikke så pent ut. Det som gjør meg litt urolig er at kulturministeren snakker ned ordet initiativ så bitte lite som mulig, sier Solhjell.

Ber Ekspertgruppe se på NRK-skatt
Helleland understreket at det brede allmennkringkasterforliket på Stortinget, som regjeringskollegene i Frp ikke ville stille seg bak, danner et godt grunnlag for regjeringens videre arbeid med framtidig allmennkringkasting.

Stortingsflertallet ble i tv-avtalen også enige om at det skal utredes en ny finansiering av NRK, det vil si en modell som skal erstatte dagens lisens. Partiene ba Helleland særlig om å utrede en ordning etter modell fra den finske allmennkringkasteren YLE, der lisensen er en skatt per person, gradert ut fra inntekt, i stedet for en fast avgift per tv-apparat, som i dag. Kulturministeren kunne under stortingsdebatten i dag fortelle at hun har gitt det regjeringsoppnevnte Ekspertgruppen, som skal utrede ulike modeller for finansiering av NRK, beskjed om å se på den finske modellen.

- I tråd med komitéinnstillingen har jeg allerede overfor Ekspertgruppen presisert at en av modellene som nå må utredes er en finansieringsløsning etter finsk modell, sier statsråden.