Når vi i Aftenbladet skal bli et «mediehus i verdensklasse», er det lov å håpe at Schibsted vet at det er forskjell mellom å trimme bort fett og henge til nedskjæring på et slaktehus.

Journalister er godt vant med å bli beskrevet på ulikt vis. En dag en sau som ikke har forstått noe, neste dag ulv i blodtåka. Det lever vi godt med, vi som lever av å beskrive andre. Når det nå går en debatt om hva som skjer med Stavanger Aftenblad, er det ikke alltid lett å vite hva man skal tro.

Er vi en avis på vei mot å bli et mediehus i verdensklasse? Eller er vi allerede på slaktehuset, hengende etter en krok i taket?

I mange år har journalister i Aftenbladet vært like bekymret som Christian Wedler nå er. Fremskrittspartiets gruppeleder i Stavanger mener eieren i Oslo har ribbet oss, og nå fortsetter ferden med å ta inntektene fra oss.

- Kan ikke anklages for å stjele noe de eier
Der Wedler mener Aftenbladet blir ribbet, mener professor Bjørn Kvalsvik Nicolaysen at det er snakk om slakting. Begge karakteristikkene kommer for sent. Vi kan klage, hyle, gråte så mye vi vil om at bygget er solgt og trykkeriet skilt ut, men det er en debatt som er mange år gammel. Det er snart ti år siden Aftenbladet ble fusjonert inn i et nytt konsern. Schibsted kan ikke anklages for å stjele noe de allerede eier, selv om det aldri så mye kan oppleves frustrerende at verdier ansatte i Stavanger Aftenblad har bygd opp over 100 år i større grad ikke kommer oss til gode.

Jeg setter pris på utgangspunktet for innleggene til både Wedler og Nicolaysen, nemlig et engasjement for Aftenbladets posisjon og rolle i regionen. Og selv om de kommer for sent, peker begge på spørsmålet som også for oss journalister i avisen står ubesvart: Hva er det Schibsted vil?

For mange avskjedstaler
Konsernsjef Didrik Munch i Schibsted Norge setter også åpenbart pris på Aftenbladet. Han mener vi har tilgang på de ressursene vi trenger for å utvikle oss videre. Og han skriver at vi er en «viktig del av Schibsteds ambisjon om å bygge digitale mediehus i verdensklasse». Hvorfor letter ikke denne formuleringen fra vår styreleder på tungsinnet og bidrar til framtidstro og optimisme?

Forklaringen er ganske enkel. Det er vanskelig å se at vi bygger noe som helst når vi stadig kutter journaliststillinger. Tillitsvalgte i Aftenbladet har de siste årene utviklet en særlig kompetanse på avskjedstaler til kolleger. Med tungt hjerte har vi sett at det har vært nødvendig å kutte utgifter, når inntektene fra papirannonser svikter og de digitale inntektene ikke klarer å fylle gapet. Samtidig har vi krummet nakken og fortsatt med det vi helst vil gjøre, nemlig lage god journalistikk til Wedler, Nicolaysen, Munch og andre, på papir, PC, brett og mobil.

Vår region trenger Aftenbladet, Aftenbladet trenger engasjerte mennesker som ser at et mediehus som leverer god journalistikk, faktisk er med på å styrke et demokratisk samfunn.

I festtaler snakker Schibsted-toppene varmt om samfunnsansvaret konsernet har. Men hvordan ser de for seg at et slikt ansvar skal forvaltes dersom mediehusene bygges drastisk ned?

- En ny runde med kutt
På hvilken måte Schibsted gir oss mulighet til å bli et digitalt mediehus i verdensklasse, framstår uklart for meg. Så langt har resepten vært at vi ikke skal få nyte godt av kapitalen avisens ansatte har bygget opp i gode år, at tidligere gode overskudd er glemt og at vi nå må kutte. Og kutte igjen. Svaret på krevende utfordringer i mediebransjens svarteste periode? En ny runde med kutt.

Mens dette pågår, mener altså Schibsted-sjefen at vi bygger. Nå samles den kommersielle siden ved abonnementsavisene i konsernet i én enhet. Vi har ikke protestert på dette dramatiske grepet. Allerede i dag skjer det mye på tvers av mediehusene, og det er vårt inderlige håp at denne endringen vil gjøre samarbeidet bedre og føre til at inntektene øker.

For det er på tide at vår eier faktisk viser at de vil bidra til at Aftenbladet skal bli et digitalt mediehus i verdensklasse, ikke bare skriver om det i avisen.

Denne kommentaren ble først publisert på Aftenbladet.no.