Konflikten mellom det amerikanskeide mediekonsernet Discovery og Telenor tegner seg allerede til å bli en av årets store mediesaker. Etter at partene avsluttet forhandlingene om betingelsene for distribusjon av Discoverys tv-kanaler søndag kveld, har nesten tre millioner seere mistet tilgangen til tv-kanaler som TVNorge, Fem, Max og Discovery Channel.
I Samferdselsdepartementet, som har ansvaret for samferdsel og kommunikasjon i Norge og som dermed regulerer telekombransjen, mener man begge de to selskapene legger opp til et høyt spill.
- Vi politikere skal ikke bestemme hvilke kanaler tilbyderne skal ha i sine pakker, men både Discovery og Telenor og Canal Digital tar sjanser i denne saken. Stadig flere ser at det er billig og enkelt å klare seg uten tv-leverandører og heller hente ned det de vil ha fra internett. Denne saken kan nettopp være det som gjør at flere sier opp tv-pakka, sier statssekretær Reynir Jôhannesson i Samferdselsdepartementet til Kampanje.
Konkurrerer med strømmetjenester
Tv-konflikten er nå inne i sitt tredje døgn og flere har spådd at konflikten kan strekke seg langt ut i tid. Som Kampanje tidligere har skrevet har frustrasjonen til kundene som nå rammes ikke latt vente på seg og konkurrerende tilbydere som RiksTV melder om økt pågang.
Les også: Canal Digital om kundestormen: - Skulle bare mangle
I tillegg vokser tilbudet av strømmetjenester som Netflix, TV 2 Sumo og Viaplay, der brukerne kan se tv distribuert over internett. Utfordringen er at mange av de store tele- og bredbåndsselskapene ofte selger tv og internett i en og samme pakke. Det gjør det vanskeligere for kundene å si opp kundeforholdet.
- Folk står fritt til å hente ned det innholdet de ønsker over internett, og strømmetjenester konkurrerer nå i stadig større grad med aktører som Get, Canal Digital og Altibox. Jeg registrerer også at store aktører som Get går i retning å fjerne koblingssalget, altså at kunden kan få internett og slippe tv-pakka. Jeg håper de andre selskapene gjør det samme, sier Jôhannesson.
Les også: TVNorge med nytt tv-tilbud
Det var Forbrukerombudet som først reagerte på koblingssalget og som mente at Canal Digital og Get drev ulovlig koblingssalg etter Markedsføringsloven. Senere har begge de to tv-distributørene signalisert at de komme til å slutte med dette kryssalget i 2016.
Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen og statsekretær Reynir Jôhannesson (helt til venstre) skal om litt legge frem regjeringens nye ekomplan. Tv- og bredbåndsmarkedet kan bli en del av diskusjonene.
- Må gå i seg selv
Også Forbrukerrådet har påpekt at det «pågår en kryss-subsidiering mellom tv- og bredbånd hos kabelleverandørene, noe som ytterligere har forverret konkurransesituasjonen», i et innlegg på sine sider. Fagdirektør digitale tjenester i Forbrukerrådet, Finn Myrstad, håper nå regjeringen benytter muligheten til å øke valgfriheten i dette markedet.
- Det jobbes nå med en nasjonal ekomplan og det kan være en mulighet til å sende ta litt mer strukturelle grep og åpne bredbåndsnettene for konkurranse, sier Myrstad.
I Forbrukerrådet ønsker man seg også større valgfrihet når det gjelder valg av tv-pakker.
- Vi har kritisert de store tv-pakkene lenge. Større valgfrihet også på pakkenivå er noe vi ønsker å se på. Noen kjøper pakker på 40 kanaler, men det må være større valgfrihet. Her må begge partene gå i seg selv for å se om modellen man jobber med er tilpasset dagens virkelighet, sier han.
- Kan forsinke utbyggingen
I Samferdselsdepartementet sier statssekretæren at man gjennom «offentlig regulering ønsker å finne den riktige balansen for å ha nok konkurranse i markedet samtidig som det må være lønnsomt å rulle ut fiber til norske husstander».
- Markedsanalysene viser at konkurransen i markedet øker og flere får tilgang til høyhastighetsinternett. Det er bra for forbrukerne. Men hvis vi regulerer alle fibernett åpne, så kan det i verste fall forsinke utbyggingen, sier han.
Jôhannesson sier Samferdselsdepartementet er åpne for å se på flere løsninger når de legger frem sitt bidrag om utbygging av digital infrastruktur eller ekomplanen.
- Akkurat nå har vi ikke noe endelig forslag til det perfekte regelverket for fremtiden, men det er helt klart at dette vil kunne bli et av debattemaene i Stortinget når de behandler stortingsmeldingen «Digital Agenda» senere i år. En løsning kan være å begrense muligheten til å ha låste nett til et bestemt antall år. Målet må uansett være å sikre at selskapene fortsetter å investere i mer fiber, samtidig som vi sikrer konkurransen for fremtiden, sier han.
Regjeringen har tidligere tatt sikte på å legge ekomplanen fram for Stortinget på nyåret 2016. Ekomplanen vil omfatte temaer som sikkerhet i ekomnettene, bredbånd, mobil, markedsregulering, nye aktører og tjenester, nettnøytralitet, leveringsplikt og innføring av ny teknologi.
Kommentér