I bitter tv-konflikt: Telenor Broadcast-sjef Ragnar Kårhus og Discovery-sjef Harald Strømme har ikke klart å bli enige om en ny distribusjonsavtale. Nå vekker saken også interesse på regjeringsnivå.
Mener Discovery og Telenor «tar sjanser» med tv-konflikt
- Denne saken kan være det som gjør at flere sier opp tv-pakka, sier statssekretær.
Konflikten mellom det amerikanskeide mediekonsernet Discovery og Telenor tegner seg allerede til å bli en av årets store mediesaker. Etter at partene avsluttet forhandlingene om betingelsene for distribusjon av Discoverys tv-kanaler søndag kveld, har nesten tre millioner seere mistet tilgangen til tv-kanaler som TVNorge, Fem, Max og Discovery Channel.
I Samferdselsdepartementet, som har ansvaret for samferdsel og kommunikasjon i Norge og som dermed regulerer telekombransjen, mener man begge de to selskapene legger opp til et høyt spill.
- Vi politikere skal ikke bestemme hvilke kanaler tilbyderne skal ha i sine pakker, men både Discovery og Telenor og Canal Digital tar sjanser i denne saken. Stadig flere ser at det er billig og enkelt å klare seg uten tv-leverandører og heller hente ned det de vil ha fra internett. Denne saken kan nettopp være det som gjør at flere sier opp tv-pakka, sier statssekretær Reynir Jôhannesson i Samferdselsdepartementet til Kampanje.
Konkurrerer med strømmetjenester Tv-konflikten er nå inne i sitt tredje døgn og flere har spådd at konflikten kan strekke seg langt ut i tid. Som Kampanje tidligere har skrevet har frustrasjonen til kundene som nå rammes ikke latt vente på seg og konkurrerende tilbydere som RiksTV melder om økt pågang.
I tillegg vokser tilbudet av strømmetjenester som Netflix, TV 2 Sumo og Viaplay, der brukerne kan se tv distribuert over internett. Utfordringen er at mange av de store tele- og bredbåndsselskapene ofte selger tv og internett i en og samme pakke. Det gjør det vanskeligere for kundene å si opp kundeforholdet.
- Folk står fritt til å hente ned det innholdet de ønsker over internett, og strømmetjenester konkurrerer nå i stadig større grad med aktører som Get, Canal Digital og Altibox. Jeg registrerer også at store aktører som Get går i retning å fjerne koblingssalget, altså at kunden kan få internett og slippe tv-pakka. Jeg håper de andre selskapene gjør det samme, sier Jôhannesson.
Det var Forbrukerombudet som først reagerte på koblingssalget og som mente at Canal Digital og Get drev ulovlig koblingssalg etter Markedsføringsloven. Senere har begge de to tv-distributørene signalisert at de komme til å slutte med dette kryssalget i 2016.
Lager ny ekomplan: Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen og statsekretær Reynir Jôhannesson (helt til venstre) skal om litt legge frem regjeringens nye ekomplan. Tv- og bredbåndsmarkedet kan bli en del av diskusjonene.
- Må gå i seg selv Også Forbrukerrådet har påpekt at det «pågår en kryss-subsidiering mellom tv- og bredbånd hos kabelleverandørene, noe som ytterligere har forverret konkurransesituasjonen», i et innlegg på sine sider. Fagdirektør digitale tjenester i Forbrukerrådet, Finn Myrstad, håper nå regjeringen benytter muligheten til å øke valgfriheten i dette markedet.
- Det jobbes nå med en nasjonal ekomplan og det kan være en mulighet til å sende ta litt mer strukturelle grep og åpne bredbåndsnettene for konkurranse, sier Myrstad.
I Forbrukerrådet ønsker man seg også større valgfrihet når det gjelder valg av tv-pakker.
- Vi har kritisert de store tv-pakkene lenge. Større valgfrihet også på pakkenivå er noe vi ønsker å se på. Noen kjøper pakker på 40 kanaler, men det må være større valgfrihet. Her må begge partene gå i seg selv for å se om modellen man jobber med er tilpasset dagens virkelighet, sier han.
- Kan forsinke utbyggingen I Samferdselsdepartementet sier statssekretæren at man gjennom «offentlig regulering ønsker å finne den riktige balansen for å ha nok konkurranse i markedet samtidig som det må være lønnsomt å rulle ut fiber til norske husstander».
- Markedsanalysene viser at konkurransen i markedet øker og flere får tilgang til høyhastighetsinternett. Det er bra for forbrukerne. Men hvis vi regulerer alle fibernett åpne, så kan det i verste fall forsinke utbyggingen, sier han.
Jôhannesson sier Samferdselsdepartementet er åpne for å se på flere løsninger når de legger frem sitt bidrag om utbygging av digital infrastruktur eller ekomplanen.
- Akkurat nå har vi ikke noe endelig forslag til det perfekte regelverket for fremtiden, men det er helt klart at dette vil kunne bli et av debattemaene i Stortinget når de behandler stortingsmeldingen «Digital Agenda» senere i år. En løsning kan være å begrense muligheten til å ha låste nett til et bestemt antall år. Målet må uansett være å sikre at selskapene fortsetter å investere i mer fiber, samtidig som vi sikrer konkurransen for fremtiden, sier han.
Regjeringen har tidligere tatt sikte på å legge ekomplanen fram for Stortinget på nyåret 2016. Ekomplanen vil omfatte temaer som sikkerhet i ekomnettene, bredbånd, mobil, markedsregulering, nye aktører og tjenester, nettnøytralitet, leveringsplikt og innføring av ny teknologi.
