Dette innlegget ble først publisert på Natt&Dag.
På forsiden av Aftenpostens nettutgave har du de siste to ukene kunnet «gjette hvilke brødskiver som er kaloribomber» (obs! Spoiler alert: hold deg unna den italienske salaten ;-). Du har kunnet sjekke «hvor mye du kan spise for å få i deg 200 kalorier» og dessuten blitt fortalt en gang for alle at en gulrotkake «gir deg ni ganger så mange kalorier som gulroten». Disse sakene publiseres samtidig som at Aftenpostens debattside for unge Si-D spiller en viktig rolle i debatten om kroppspress.
Har Aftenposten tatt en seriøs vurdering på hva slags totrynet signaleffekt de sender sine lesere, og særlig de unge, ved å pushe klikk-slankesaker ved siden av nyhetsstoff og kommentarer om ungdommer som rammes av spiseforstyrrelser? Har avisen gjort noen vurdering rundt at det ikke ser særlig bra ut når disse sakene ofte havner rett ved siden av hverandre på avisens nettsider?
Saken fortsetter under bildene.
Omtrent daglig kan man på Si-D lese innlegg skrevet av unge helt ned i tidlig ungdomskolealder som sliter med kroppspress, spiseforstyrrelser, og som opplever mobbing på grunn av utseendet. En 14 år gammel jente skriver for eksempel følgende:
«Helt siden januar 2015 har nummeret på vekten vært det eneste som virkelig har betydd noe for meg. Og fortsatt er jeg ikke ute av denne uendelige slankekarusellen»
Hvordan forventer Aftenposten at disse unge leserne skal klare å skille fra forbrukerstoff og nyhets- eller meningsstoff fra hverandre? Tenker de at hver sak har en underforstått mottaker? At slankeartiklene fra forbrukerseksjonen godt nok kommuniserer at «denne saken er for tante som faktisk trenger å kvitte seg med de ekstra kiloene, og ikke for tenåringer med dårlig selvbilde»?
Ved siden av Si-D er Aftenpostens egen journalist Ingeborg Senneset en viktig stemme når det handler om kroppspress. Hun har engasjert seg i debatten om spiseforstyrrelser og vært åpen om at hun selv har vært rammet av spiseforstyrrelser.
NATT&DAG har tidligere skrevet om hvordan det i følge flere eksperter skal mer til enn en slankekur og ønsket om en sommerkropp for å utvikle spiseforstyrrelser. Aftenposten må likevel ta ansvar og gjøre en helhetlig vurdering på hva slags budskap som skal kommuniseres til leserne. Det følger et stort ansvar med å ha en egen debattseksjon for unge.
For en 14-åring – og forsåvidt også for alle andre – er Aftenposten per nå en avis som både skal hjelpe deg med å gå ned i vekt, og samtidig heie på deg når du står imot kroppspresset. Det er ikke bare dobbelkommuniserende, men også dobbeltmoralsk.
Dette innlegget er gjengitt på Kampanje med tillatelse fra Natt&Dag, hvor det først ble publisert
Kommentér