Denne uka har det vært umulig å unngå blogger vs journalist-debatten. 

Det hele startet da Anki Gerhardsen skrev innlegget «Hvorfor i all verden skal vi støtte Sophie Elise Isachsen?» på Journalisten.no mandag formiddag. I innlegget uttrykker Gerhardsen at hun er skuffet over sin egen yrkesgruppe - journalistene - fordi de dekker for mye av det Sophie Elise Isachsen sier og gjør.

«Problemet er ikke først og fremst at hun har vridd egen kropp ut av naturlige proporsjoner, selv om det er trist nok. Problemet er at hun har en hærskare av småjenter som følger hvert innlegg hun poster med store, beundrende blikk. Men ordentlig tragisk blir det først når pressen behandler en nettside med opp mot 70.000 unike daglige brukere som om det skulle være et dagboknotat som har forvillet seg ut i offentligheten», skriver hun.

Gerhardsen mener at det er problematisk at mediene dekker at Isachsen tar en flyktning i hånda, har sett en flyktning gråte eller oppfordrer alle til å lære seg førstehjelp – fordi flere av disse tilsynelatende godhjertede innleggene er reklame.

«Interessen for førstehjelp er kjøpt og betalt av Norsk Folkehjelp. Content marketing altså, men det forandrer visst ikke vinklingen. Alt er bare fint og alt skal strykes medhårs og alt skal behandles som er det skrevet av et barn med ektefølt, dugnadsaktig entusiasme.»

Innlegget til Gerhardsen har fått bloggerne til å reagere, og slå ring om Isachsen. Det hele har utviklet seg til en «oss-mot-dem»-debatt med bloggerne på den ene siden og journalistene på den andre.  Fra bloggernes side argumenteres det blant annet med at journalister tjener mindre enn dem, og jobber i mediehus med dårligere lesertall enn de største bloggene, og at disse faktorene er årsakene til at man skriver kritiske saker om bloggerne. 

Det kan dog virke som om bloggerne har misforstått essensen i debatten. Ja, Gerhardsen går ut mot Isachsen i nok så harde ordelag, og det er ok å mene at det er feil, men hovedbudskapet hennes er at journalistene bør slutte å skrive om Isachsen.

Så hva er det egentlig som er problemet?

Problemet er at alt blir større når det får medieoppmekrsomhet. Da Caroline Berg Eriksen (tidligere Fotballfrue) la ut et bilde av hvor flat magen hennes var bare fire dager etter fødsel ble det full baluba. Det hele endte med at hun fikk en gjesteopptreden i Good morning America. 

Forrige uke så vi nok et eksempel. Personlig trener Helle Bornstein sa at man ikke bør spise for mye banan fordi det inneholder en del sukker i beste sendetid på God Morgen Norge. Det fikk Linnea Myhre til å tenne på pluggene, og nok en gang var debatten i gang. 

Hadde det virkelig blitt så stort oppstyr om alle som jobbet i media bare hadde latt disse, eller sakene om Isachsen, ligge? Svaret på det vet jeg ikke, men det leder meg over til problemstillingen vi hele tiden står overfor; er det riktig å la det ligge? 

Er det vår jobb å bestemme hvem som er gode forbilder og ikke? Nei. Men er det vår jobb å skrive om hvem som faktisk er det, og skape debatt rundt innlegg som potensielt kan påvirke en sårbar gruppe? Ja, jeg tror det. 

Jeg tror også at bloggere, akkurat som journalister, må være sitt ansvar bevisst og tenke over at det de skriver når ut til veldig mange. Mange blogger har like mange lesere som flere norske nettaviser. Journalister og redaktører er underlagt regelverk - det er ikke bloggere i like stor grad.

Ja – saker, som når ut til mange gjennom vel-leste blogger, når ut til enda flere når mediene skriver om dem. Da Kampanje skrev om at Madcon fikk sendte reklame for eget spritmerke gjennom den nye musikkvideoen sin på TV 2 i beste sendetid, var det noen som mente at spritmerket fikk enda mer oppmerksomhet enn om vi ikke hadde skrevet om det.  Det stemmer, men det er faktisk jobben vår å være den sikkerhetsventilen, akkurat som det er jobben vår å stille spørsmålstegn ved de som er forbildene for mange unge mennesker.

Akkurat dét kan gjøres med et par kritiske briller litt oftere – og jeg tror det er det Gerhardsen mener, selv om debatten dessverre startet med og har utviklet seg til å handle om en ung jentes utseende.