Klassekampen hadde en inntekt på 111,9 millioner kroner i 2014, opp fra 101,7 millioner året før. Av dette er 32,8 millioner kroner pressestøtte i form av produksjonstilskudd, mot 32,6 millioner året før.

Dermed har opplagsvinneren, som i fjor økte opplaget med ni prosent til 19.253, snudd underskudd til overskudd. Resultat på skatt ble på 2,9 millioner kroner, opp fra et underskudd på 1,7 millioner året før.

- Vi ar en liten oppgang i annonsesalget, mens pressestøtten økte litt, men det er relativt lite i forhold til opplagsveksten, sier sjefredaktør Bjørgulv Braanen til Kampanje.

Digitaliserer arkivet
Braanen er blant de siste redaktørene som tviholder på papiravisen fremfor digitale abonnement. Han utelukker ikke at det kan være noe av forklaringen bak opplagsveksten.

- Det er ingen som har funnet noen god inntektskilde i det digitale, så dersom man satser veldig mye ressurser digitalt og det går på bekostning av papiravisen, får man både mindre inntekter og et fall i papiropplaget. Det er noen åpenbare mekanismer her.

Likevel gjør Braanen nå hele Klassekampens arkiv tilgjengelig for abonnenter mot et månedlig tillegg. Men abonnentene må vente 30 dager fra papiravisen er ute til innholdet er tilgjengelig i arkivet.

- Hvor stor butikk kan dette bli?

- Nei, det blir ikke stor butikk. Det selges jo ganske billig, men bare til abonnenter. Det er delvis et hyggelig tilbud til abonnentene og en slags livsforsikring i den forstand at hvis de store distribusjonssystemene for papir bryter ammen i Norge, så har vi modellen og redskapet for en digital satsing.

Sjefredaktøren er avhengig av at regionavisene opprettholder sin distribusjon på ukedagene for å få levert Klassekampen til alle abonnentene sine.

- Jeg håper de store regionavisene holder hodet kaldt og satser videre på papir. Jeg tror en balansert utvikling for de store regionavisene innefatter en daglig papirutgave også, men det er klart at jeg kan ikke spå og jeg vet ikke hvor lenge den strategien vil opprettholdes, sier Braanen.

Tror ikke på nytt kutt-forslag
Fagbladet Journalisten skrev tidligere i sommer at Klassekampen kan bli årets store pressestøttevinner med seks millioner ekstra i potten dersom Medietilsynets beregninger slår til.

- Betyr det at dere budsjetterer for et enda høyere overskudd i år?

- Nei, nei, nei. Vi skal bruke alle pengene vi har. Jeg tror anslaget er litt høyt, men vi føler det som en forpliktelse å putte alle pengene vi har inn i avisen.

Siden den blåblå regjeringen tok over i 2013 har Klassekampen i to omganger levd under trusler om kutt i pressestøtten. Begge ganger har kuttene blitt avverget i budsjettforhandlinger med støttepartiene. Nå tror Braanen at faren er over.

- Man skal aldri si aldri. Det vil overraske meg, men jeg ble overrasket i fjor også. Det er ikke flertall for det i Stortinget.

- Men det står i Sundvolden-erklæringen?

- Ja, men når har de prøvd seg to ganger. Det vil bare være demonstrasjonspolitikk å gjøre det en gang til.