Aftenpostens avsløring av hemmelige, falske basestasjoner ved bruk av mobilovervåkingsutstyr i Oslo skapte oppsikt 12. desember i fjor. I en serie artikler dokumenterte Aftenposten hvordan avansert spionutstyr kunne overvåke all mobilaktivitet i områdene rundt Stortinget, regjeringskontorene og boligen til statsminister Erna Solberg.

PST satte i gang egen etterforsking 14. desember. I dag la de frem sine foreløpige konklusjoner, som går i motsatt retning av Aftenpostens funn.

- Vår konklusjon er at det ikke er funnet indikasjoner på bruk av falske basestasjoner eller IMSI-fangere i grunnlaget Aftenposten har bygget sine artikler på og målingene Aftenposten har gjort i samarbeid med sikkerhetsselskaper, sa PST-leder Benedicte Bjørnland på pressekonferansen torsdag.

- Vi er tilfreds med bevissheten Aftenpostens artikler har bidratt med, og vil samtidig påpeke at det kreves en profesjonell tilnærming til dette området og spisskompetanse og oppdaterte opplysninger fra teletilbyderne for å trekke riktige konklusjoner, la hun til.

PST peker på flere svakheter ved Aftenpostens datagrunnlag, blant annet at målingene ble gjort i et for kort tidsrom og i bevegelse, uten at det ble tatt tilstrekkelig hensyn til, og at Aftenposten ikke har hatt tilgang til ikke-offentlig informasjon fra teletilbydere om hvordan de håndterer sine mobilnett.

- To motstridende synspunkter
Nyhetsredaktør Håkon Borud i Aftenposten sier til Kampanje at siste ord ikke er sagt i denne saken.

- Vi registrerer at PST avviser konklusjonene til den ekspertisen Aftenposten har brukt, så registrerer vi samtidig at den ekspertisen Aftenposten har brukt holder fast på sine konklusjoner. Her er det to motstridende synspunkter, sier Borud.

Nå vil Aftenposten gå gjennom funnene sine på nytt, sett i lys av PSTs rapport.

- Vi er veldig fornøyd med at PST nå legger ut sitt materiale slik at vi kan bruke de neste månedene og ukene på å ettergå den jobben PST har gjort. Vi opplevde pressekonferansen slik at PST stort sett var opptatt av signalstyrke og reseleksjonsverdier. Vi har målt mye mer enn det. Vi har også målt det som er fingeravtrykk i nettet, protokoller som er sendt fra mobil til nettet.

Han understreker at de ikke har kommet frem til avsløringen på egen hånd.

- Vi synes kanskje PST litt vel lett avfeide den tekniske ekspertisen vi har brukt. Der sitter tidligere etterretningsoffiserer og tidligere sjefer for etterretningstjenesten. Det er ikke lettvektere. De blir også brukt av etterretningstjenester i hele Vest-Europa. Så vidt jeg vet har også Justis- og beredskapsdepartementet brukt et av de selskapene vi har knyttet til oss i denne saken.

- Er det en mulighet for at Aftenposten har tatt feil?

- Hele materialet vårt har ligget ute på nett. Husk også at vi gikk til PST, myndighetene og teleselskaper med materialet før vi publiserte. Vi ga alle en god mulighet til å etterforske mens sporet var varmt. PST startet etterforskningen etter vår publisering på litt kaldere spor. Vi får se hva vi greier å få svar på. Det er en modig konklusjon av PST å fastslå at her er det ingenting. Da har man lagt hodet på blokka.

- Grundig og troverdig
Forretningsutvikler Andres Brenna i Knowit har engasjert seg i spørsmål om overvåking på internett og mobil. Han har satt seg inn i PSTs rapport, og mener det foreløpig er vanskelig å trekke noen konklusjoner.

- Jeg har nettopp lest PSTs gjennomgang. Den fremstår som grundig og troverdig, og henviser også til datagrunnlaget Aftenposten har lagt ut. Etter å ha lest den ferdig for rundt ti minutter siden, vet jeg ikke hvor landet ligger, sier han til Kampanje.

- Jeg leste også Skup-rapporten til Aftenposten og synes den var grundig. De skriver godt om måten de systematisk har jobbet med å luke ut det de var usikre på. De hadde ingen slepphendt måte å håndtere den biten på, legger han til.