12 personer, 10 av dem journalister og tegnere, ble onsdag drept i et terrorangrep mot redaksjonslokalene til det franske satiremagasinet Charlie Hebdo. Magasinet var kjent for nådeløst å lage humor på bekostning av alt og alle, og bakgrunnen for angrepet var trolig redaksjonens gjentatte satire knyttet til profeten Muhammed og islam. Magasinet har blant annet publisert to av de tolv karikaturtegningene som den danske avisen Jyllands-Posten trykket i 2005, og som vakte et enormt raseri i mange land i Midtøsten. I Norge valgte mange medier å la være å trykke karikaturene, av frykt for voldelige reaksjoner og for ikke å støte muslimer. I går sa Fritt Ord-direktør Knut Olav Åmås til Kampanje at han mener norske medier har vært feige når det gjelder publisering av denne typen satiriske tegninger.

Les mer: - Norske medier har vært for feige

- Det er mulig å kalle det feighet, men det er samtidig legitimt å være redd for terror og vold. Men det får store konsekvenser for ytringsfriheten når redaksjonene lar seg skremme. Charlie Hebdo er blant redaksjonene som ikke lot seg kneble. I europeisk sammenheng er det ingen tvil om at norske medier har vært feige, fastslo Åmås.

I dag, dagen etter terrorangrepet i Paris, trykker flere norske medier Charlie Hebdos forsider med satiriske tegninger som omhandler islam og profeten Muhammed. Aftenposten slår dem opp inne i avisen, mens Dagbladet har små utgaver av tegningene på sin egen forside.

- Feil å ikke trykke karikaturene
TV 2 har også publisert flere av Charlie Hebdo-forsidene med karikaturer etter terrorangrepet i går. TV 2s nyhetsredaktør Jan Ove Årsæther svarer bekreftende på at han mener norske medier har vært feige når det gjelder publisering av Muhammed-karikaturene.

- Ja. Jeg har tidligere uttalt at det var feil å ikke trykke karikaturene den gangen i 2006. Etter hvert snudde TV 2 også sin beslutning, og publiserte karikaturene i en dokumentar, sier Årsæther til Kampanje.

Han sier følgende om hvorfor TV 2 etter terrorangrepet har publisert Charlie Hebdo-forsidene med karikaturer.

- Dette har vi publisert både på nett og tv. Rent prinsipielt er det helt åpenbart riktig å publisere, og vi kan ikke la være av ren frykt.

- Vil terrorangrepet skape mer frykt i mediene?

- Det er helt legitimt å kjenne frykt. Det er jo nettopp terrorens natur. Vi har iverksatt sikkerhetstiltak både i Oslo og Bergen og er i løpende kontakt med politiet, svarer Årsæther.

Les også: - Mediene tør ikke sende islam-satire

- Vår jobb å fortelle leserne bakgrunnen
Aftenposten har som flere andre medier gjort ulike vurderinger opp gjennom årene av hvorvidt det har vært riktig å trykke karikaturer av profeten Muhammed. I 2005 trykket avisen en faksimile av karikaturene til den danske tegneren Kurt Westergaard, opprinnelig publisert i Jyllands-Posten, men da karikaturene vakte enormt raseri i Midtøsten i 2006, valgte avisen å ikke publisere dem. I 2010 trykket avisen imidlertid karikaturene, i forbindelse med rettssaken mot personen som sto tiltalt for angrepet på Westergaard. Sjefredaktør Espen Egil Hansen i Aftenposten sier han ikke kan svare for vurderingene som ble gjort i avisen før han ble redaktør i fjor, men forklarer hvorfor Aftenposten dagen etter terrorangrepet på Charlie Hebdo i Paris publiserer noen av satiremagasinets mest kjente karikaturer, blant annet av profeten Muhammed.

- I dag mener jeg det er riktig å publisere de aktuelle tegningene fra Charles Hebdo som en del av vår nyhetsdekning, slik at leserne kan forstå konteksten for terroranslaget. Om det er modig eller feigt, vet jeg ikke, men jeg mener det er vår jobb å fortelle våre lesere hva som har skjedd og bakgrunnen for det, sier Hansen til Kampanje.

Han synes det er vanskelig å si om onsdagens terrorangrep vil skape mer frykt i mediene.

- Et slikt angrep på det vi står for, og på ytringsfriheten, vil også kunne skape en motreaksjon – nok er nok. Det har skjedd mye siden 2006. Problemene knyttet til islamistisk ekstremisme, fremmedkrigerne og religiøst begrunnet terror har rykket nærmere Norge. Vi lever med dette trusselbildet på en helt annen måte enn vi gjorde i tiden rundt Muhammed-karikaturene. Jeg opplever at vi som jobber i mediene er blitt mer bevist konsekvensene av våre valg. Også ved ikke å publisere, sier Hansen.

- Skal være kontekst
Sjefredaktør John Arne Markussen i Dagbladet følger ikke Åmås' resonnement om at norske medier har vært feige.

- Vi føler oss ikke helt truffet av det han sier, men jeg er samtidig opptatt av at man ikke trykker karikaturtegninger bare for å trykke karikaturtegninger. Det er ikke nødvendig å drive med overlagte fornærmelser mot store folkegrupper. Man skal tenke relevans, og det skal være riktig fra en ordinær, redaksjonell vurdering. Vi har en lang satirisk tradisjon med politiske karikaturer og tegneserier, og markerer oss med det hver eneste dag. Det er en kjent sak at vi fra tid til annen provoserer religiøse grupper og kirken, men da skjer det fordi vi synes det er riktig å publisere, sier han til Kampanje.

Markussen viser til at de i januar 2006 trykket faksimiler av Jyllands-Postens karikaturoppslag, og Dagbladet utløste demonstrasjoner da de trykket en karikatur der profeten Muhammed ble fremstilt som en gris i 2010.

- Blar man gjennom avisen i dag, viser vi ikke bare hva saken i Frankrike står om, men vi har også egne tegninger. Blant annet finner man Flu Hartberg, som har en aktuell kommentar til det som har skjedd i tegneseriene. Jeg legger merke til at noen mener det er ekstremt viktig å trykke karikaturer for å vise at man ikke lar seg true. Jeg tror tiden er inne for å opptre klokt. Det store flertallet av muslimer truer ikke ytringsfriheten. Jeg er opptatt av å forsvare karikaturtegninger og satirisk journalistikk, men her som alle andre områder må man opptre klokt og tenke relevans og sammenheng. Det skal være kontekst.

- Vil terrorangrepet skape mer frykt i mediene?

- Ja, det er klart, vi er alle sammen preget av dette. Det er sjokkerende og oppleves som utrolig feigt. Det gjør et dypt inntrykk. Mange tar denne ytringsfriheten for gitt. Vi får høre at vi driver med festtaler når vi snakker om samfunnsoppdrag og ytringsfrihet. Dette bør være en påminnelse om at dette er alvor, sier Markussen.