Kampanje møtte denne uka den amerikanske musikeren og skuespilleren Steven Van Zandt, kjent fra Bruce Springsteens band og tv-suksesser som «Sopranos» og «Lilyhammer», i forbindelse med at han er kåret til «Årets medienavn 2014» av våre lesere. Van Zandt er i Norge for å snakke om en sak han brenner for, at Norge må få på plass en ordning som gjør det lønnsomt for film- og tv-produksjoner å legge hele eller deler av opptakene sine til Norge.

- Jeg er her for å oppmuntre til innføring av filminsentivene, som jeg har snakket om i noen år nå. Jeg prøver å støtte kulturministeren og statsministeren i deres anstrengelser for å vurdere disse tiltakene. Norge er et av få land som ikke har filminsentiver, og jeg tror det er feil. Filmbransjen her er veldig lukket, og «Lilyhammer» er en av de første seriene som er solgt overseas. Det har åpnet dører. Mange ser mot Norge, og vi må utnytte det til å invitere folk hit for å jobbe, sier Van Zandt til Kampanje.

Rundt 40 land i verden, hvorav 16 i Europa, har i dag innført en insentivordning for film. Verdensstjernen er invitert til Norge av næringslivets nest største hovedorganisasjon, Virke, for å snakke om filminsentiver på et seminar organisasjonen torsdag arrangerte, om hvilke muligheter Norge har som location for film- og tv-bransjen.

Les det lange intervjuet med Steven Van Zandt om «Lilyhammer», Thor Gjermund Eriksen, forholdet til Norge og reklamebråket under OL på Kampanje Premium (krever innlogging).

- En fantastisk bransje å støtte
Filminsentivene går ut på at de som legger filmprosjekter til Norge får refundert en viss andel av kostnadene de har hatt under innspillingen, og har vært diskutert i Norge i en årrekke. Regjeringen vurderer nå om den skal gå inn for dette virkemiddelet for å flere filminnspillinger lagt hit. Det kan gi økte inntekter og verdifull norgesreklame. Van Zandt mener det vil gi en rekke positive ringvirkninger.

- Det er ikke bare bra for den norske filmindustrien, men for bransjene som driver med utleie, for restaurantene og hotellene, for håndverkere, og så videre. I tillegg er det selvsagt bra for yrkesgruppene som er direkte knyttet til filmbransjen, som filmfotografer, regissører og skuespillere. Filmbransjen er ikke bare én bransje, men minst tolv. Derfor er det en fantastisk bransje å støtte, mener Van Zandt.

Kulturdepartementet fikk i fjor laget en rapport hvor konsulentselskapet Oslo Economics utredet en slik insentivordning. Her studerte man særlig ordningene som er innført på Island, i Irland, Storbritannia, Frankrike og New Zealand. Det ble gjennomført en høring, med frist i august. Mange bransjeaktører kom med sine innspill, og en gjennomgangstone var at de var positive, så sant pengene til insentivene ikke ble hentet fra det eksisterende filmbudsjettet.

Virke støtter en insentivordning, under klare forutsetninger:

- Incentivordningen for film og tv-næringen bør behandles som et rent næringspolitisk tiltak, og ikke sammenblandes med ordninger knyttet til Kulturdepartementet. Insentivordningen må ikke erstatte, men komme i tillegg til dagens eksisterende tilskuddsordninger, skriver organisasjonen i sin høringsuttalelse.

Van Zandt tror mange har misforstått nettopp dette.

- Nå virker det som film- og tv-skaperne står sammen om dette for første gang, og at man endelig forstår at dette ikke har noe med kulturbudsjettet å gjøre. Dette er business som resulterer i kunst, ikke business som tar penger vekk fra kunsten. Man løper ingen risiko, for det er snakk om en viss prosentandel av hva tv-selskapene bruker, som de får tilbake. Hvis de ikke bruker penger, får de ikke noe tilbake, understreker han.

Konsulenter usikre på lønnsomheten
I sin rapport er imidlertid Oslo Economics slett ikke overbevist om den samfunnsøkonomiske gevinsten ved å innføre en insentivordning for film i Norge.

«Hvorvidt en insentivordning for film- og tv-produksjon er samfunnsøkonomisk lønnsom eller ikke, avhenger av i hvor stor grad økt produksjon i film- og tv-bransjen går på bekostning av annen produksjon (i andre sektorer og i film og tv-bransjen),» skriver de i rapporten, og mener at en slik ordning kan være lønnsomt på kort sikt, gitt at det er ledig kapasitet. På lang sikt er imidlertid effekten mer usikker: «På lengre sikt må også andre virkinger, som ‘konkurransen fra andre land’ og press fra andre bransjer, tas med i regnestykket. Da er det mer usikkert om ordningen er lønnsom. Hvis det ikke er ledig kapasitet i bransjen, vil ordningen trolig være samfunnsøkonomisk ulønnsom også på kort sikt.»

Oslo Economics understreker imidlertid at en insentivordning kan bidra til at man innfrir filmpolitiske målsettinger, selv om den ikke nødvendigvis er samfunnsøkonomisk lønnsom. «Dersom det er et politisk ønske å styrke film- og tv-produksjonen innenlandsk, vil sannsynligvis en insentivordning være et effektivt virkemiddel.»

Konsulentselskapet anbefaler, dersom det blir aktuelt å innføre en insentivordning i Norge, at ordningen modelleres etter den islandske. «Ordningen er enkel å sette seg inn i, og er allerede ESA-godkjent», skriver Oslo Economics.

- A crime against nature
Van Zandt er, i tillegg til at han har tro på en positiv økonomisk effekt av en insentivordning, opptatt av at den vil styrke den norske filmbransjen. Han mener det vil være helt feil om for eksempel filmatiseringen av Jo Nesbøs bøker om detektiven Harry Hole, som har gått sin seiersgang verden rundt, blir filmatisert i et annet land enn Norge.

- Nå begynner Nesbø å vurdere å filmatisere Harry Hole-bøkene for første gang. Det ville være forferdelig om de ble filmet på Island, i Sverige eller i Danmark. Men det er den veien det går nå. En nasjonalskatt som Jo Nesbø, kom igjen! Å filmatisere hans bøker et annet sted enn i Norge er a crime against nature. Det er ikke rett. Dette må gjøres noe med nå, det kan ikke vente, sier Van Zandt.

Han har tilbragt mye tid i Norge i forbindelse med innspillingen av tre sesonger av «Lilyhammer». Nå er det usikkert om det blir en fjerde sesong. Van Zandt sier han gjerne lager ti sesonger av dramakomedien fra norske småbyen i nordenden av Mjøsa, men ifølge ham er det Netflix´ vilje til å satse på serien det nå står og faller på. Han legger ikke skjul på at han ønsker å etterlate seg en «arv» i Norge når «Lilyhammer»-prosjektet er ferdig, og at lobbyvirksomheten for filminsentivene er i tråd med den tankegangen.

- Mest av alt håper jeg vi kan lage ti sesonger av «Lilyhammer». Men når dette en dag er over, håper jeg at NRK, Rubicon og det norske folk vil være veldig stolte over serien – og det er de også. Og jeg håper vi kan etterlate oss noe permanent. Som disse filmincentivene, sier Van Zandt.

Spørsmålet om en insentivordning vil bli behandlet i regjeringens stortingsmelding om film, som etter planen skal legges fram i løpet av våren.