Forbrukerrådet har gått hardt ut mot Vipps og deres planer om å bruke kundenes kjøpshistorikk til å selge målrette reklame til annonsører. I mars sendte de et varsel til Datatilsynet på det de mener er brudd personopplysningsloven og manipulering av brukerne, som rådet mener blir tvunget til å si «ja».

Nå har Vipps valgt å trekke samtykkene de har hentet inn fra to millioner brukere. 

- Vi har tatt en god kikk i speilet og på arbeidet som er blitt gjort, og kommet frem til at vi kunne ha løst det bedre. Derfor trekker vi nå tilbake samtykket vi ba om fra alle som sa ja til personalisert markedsføring, skriver Vipps på egne nettsider.

- Enige i deler av kritikken
Ifølge kommunikasjonssjef Caroline Lunde i Vipps valgte rundt halvparten av brukerne å gi samtykke, men disse samtykkene skal ikke ha blitt brukt til noe.

- Vi er enige i deler av kritikken fra Forbrukerrådet. Det var mulig å si nei, men det var ikke like enkelt og intuitivt som å si ja. Det skal være akkurat like enkelt og tydelig om du trykker på ja-knappen eller på nei-knappen, sier hun til Kampanje.

- En annen ting er hva vi uttalte oss om at dette gjaldt. Dette er åpenbart ting vi synes vi kunne gjort ganske mye bedre, og når spør igjen skal vi gjøre det ordentlig.

På nettsidene sine skriver Vipps at de nok vil innhente samtykke på nytt en gang i fremtiden. «Men ikke før vi er helt sikre på at valget er 100 % tydelig, og at det er minst like enkelt å si nei som å si ja», skriver de.

Les mer: Forbrukerrådet mener Vipps' reklameplaner bryter loven

Direktør Inger Lise Blyverket i Forbrukerrådet er glad for helomvendingen.

- Det er bra Vipps trekker samtykket de innhentet for å tilby reklame basert på kundenes kjøpshistorikk. Samtykket var både uklart og dyttet kundene til å si «ja» gjennom manipulerende designgrep, sier hun i en uttalelse.

- Vi kan heller ikke se at Vipps har lovlig grunnlag til å behandle brukernes informasjon på denne måten, noe som også var utgangspunkt for varselet vi sendte til Datatilsynet.

Direktøren råder Vipps til å konfere seg med Datatilsynet før de eventuelt går videre med planene.

-  Kvitteringer og kjøpshistorikk sier svært mye om oss, om det er kjøp av medisiner, reisevaner, matvarer eller bøker om politikk eller seksualitet. Dette er ikke informasjon som bør benyttes til å målrette reklame, sier hun.