En gang i tiden gikk jeg på Norges Handelshøyskole. En talentfabrikk for pengesterke bedrifter. Nærmest daglig var bedrifter på skolen og prøvde å lokke til seg dyktige studenter gjennom gratis middager, engasjerende foredrag og påfølgende fri bar. Kampen om de beste hodene er stor.

Men i jakten på de beste hodene er det én egenskap jeg sjelden ser nevnt: kreativitet. Det er de typiske NHH-studentene som verdsettes – planmessige, analytiske og med svært gode tallknuserferdigheter. Kanskje ikke så rart. Dette er egenskaper som er enkle å måle, og derfor enkle å verdsette. Kreativitet derimot, er en mer ullen og lite håndfast egenskap. Nærmest umulig å måle.

Mens bedriftene tilsynelatende har bunnløse lommer når de hyrer inn konsulenter for å knuse tall, er betalingsviljen for kreativ problemløsning langt lavere. I norsk reklamebransje har timesprisen omtrent stått stille de siste 20 årene, samtidig som den generelle prisstigningen i samfunnet har vært høy.

En utfordring er at kreativitet ofte sees på som noe litt useriøst og gøy – uambisiøse typer med store briller som ligger i sakkosekker eller spiller foosball på kontoret. Kreativitet er forbeholdt markedsavdelingen, isolert fra bedriftens kjernevirksomhet.

Corkscrew thinking – Churchills hemmelige våpen
Winston Churchill forsto verdien av kreativ problemløsning, eller «corkscrew thinking» som han kalte det. Dette ble hans hemmelige våpen under andre verdenskrig. Han visste at om de allierte skulle ha en sjanse til å vinne, trengte han mennesker som kunne løse problemer på nye, ukonvensjonelle måter.

Tyskerne visste at de allierte planla å ta tilbake Frankrike, men de visste ikke hvor invasjonen ville komme. For å lure tyskerne ble Operasjon Fortitude iverksatt.

De allierte skapte en gigantisk falsk hær, bestående av blant annet oppblåsbare stridsvogner og pappfly. Denne falske hæren ble plassert ved Pas-de-Calais, langt unna Normandie. Da D-dagen kom 6. juni 1944, ble tyskerne tatt fullstendig på senga da de allierte gikk i land i Normandie. Dette er bare ett av utallige eksempler på hvordan “corkscrew thinking” var avgjørende for at de allierte til slutt vant krigen.

Norske bedrifter undervurderer kreativitet
I likhet med Churchill under andre verdenskrig, kjemper de fleste norske bedrifter i en knallhard konkurranse, uten mulighet til å finansielt utkonkurrere sine rivaler. Likevel er kreativitet en egenskap som sjelden verdsettes i jakten på de beste hodene.

«Skal vi betale for at noen skal tenke kreative tanker? Vi kan jo tenke selv.»

Men, nei. Den typiske NHH-studenten er sjelden spesielt god på kreativ problemløsning. I likhet med tallknuseferdigheter er dette en egenskap som må trenes opp over tid. Den kommer ikke av seg selv, selv om noen er mer kreativt anlagt enn andre.

Byråbransjen er full av «corkscrew thinkers» som sjeldent får muligheten til å jobbe med bedrifters kjernevirksomhet. De kreative problemløserne lager stort sett gøyal markedsføring.

Det er vel og bra – men disse hodene har langt større potensial. Ved å inkludere kreativiteten inn i strategiske prosesser, produktutvikling og forretningsmodeller, kan det skapes konkurransefortrinn som ikke handler om økonomiske muskler, men om evnen til å tenke annerledes.

Kreativitet er ikke lek og moro; det er en nødvendig investering for virksomheter som ønsker å ligge foran konkurrentene. Gjør som Churchill. Sats på «corkscrew thinkers».