På fredag er det Black Friday – årets største tilbudsdag. I fjor skrev Wiersholm om at reglene for prismarkedsføring, til tross for endringer, fremdeles oppleves utfordrende å etterleve for bransjen. Vi erfarer at dette fortsatt gjelder, over ett år etter ikrafttredelsen til de nye reglene. Samtidig rettes det betydelig kritikk mot en rekke aktørers salgsmarkedsføring, til tross for at de holder seg innenfor reglene.

Ifølge prisopplysningsforskriften må man gi informasjon om varens førpris i salgsmarkedsføring (for eksempel «30 % rabatt»). De nye reglene som trådte i kraft i oktober 2023 innebærer at førprisen skal være den laveste prisen som har blitt anvendt minimum 30 dager før kampanjen startet. Det vil si at dersom TV-en du skal kjøpe på fredag markedsføres med 50 % rabatt, må prisen ha vært 50 % høyere 30 dager tidligere. Det følger av ny praksis fra EU-domstolen at rabatten må være basert på varens laveste pris de siste 30 dagene. Rabatten kan ikke beregnes ut fra en annen førpris, for eksempel ordinær pris, selv om man i markedsføringen opplyser om varens laveste pris de siste 30 dagene.

Formålet med regelendringen var todelt, nemlig å sikre at prismarkedsføringen er reell, og at aktørene skal ha tydelige regler å forholde seg til.

Vår erfaring er likevel at reglene fremdeles oppfattes som vriene og vi har fortsatt ikke fått praksis fra Forbrukertilsynet, Markedsrådet eller norske domstoler om forståelsen av reglene.

Vi ser at aktørene forholder seg til den nye 30-dagersregelen, og at mange skrur opp prisene i perioden før salget. Ifølge Tek.no økte 35 % av alle varene som Prisjakt følger i pris i oktober. Som vi trakk frem i vår kronikk i fjor, forbyr ikke prisopplysningsforskriften dette, så lenge aktørene baserer rabatten på reell førpris de siste 30 dagene. Markedsføringsloven setter imidlertid genser dersom markedsføringen er villedende. Vi antar for eksempel at det kan være villedende dersom en aktør setter opp prisen kunstig høyt i to dager og ikke selger varer til den høye prisen, for deretter å senke den og beregne rabatten på den høyeste prisen.

Hvor grensene går er uklart og man kan tenke seg flere gråsoner. I sin veileder peker Forbrukertilsynet på at markedsføringen for eksempel kan være villedende dersom salget varer for lenge. Forbrukertilsynet anbefaler derfor at en kampanje ikke varer mer enn 2-3 uker og at dersom salgsperioden er lenger «bør førprisen da utgjøre laveste pris over en lengre periode før kampanjestart (mer enn 30 dager)». Vurderingene er ikke begrunnet nærmere og fremstår lite klargjørende. Veilederen sier ikke noe om hvor grensen går ved anvendelsen av høyere priser i en kort periode før et salg og når dette kan tenkes villedende.

Det er tydelig at også deler av næringslivet og forbrukere synes reglene er vanskelig å forholde seg til. Vi har i det siste sett et fokus på dette, samt delvis mistenkeliggjøring av bransjen ved at flere kritiserer at aktører oppjusterer egne priser i forkant salgsperioder, for eksempel på tek.no med artikkelen «Over to millioner varer har økt i pris før Black Week» og TV 2s artikkel «Advarer mot "Black Friday"-felle». Forbrukerrådet er også kritiske og mener de nye reglene ikke har hjulpet kunden fordi «det har blitt mye enklere for bransjen å tilpasse seg disse reglene». De peker også på at 3 av 4 ikke stoler på Black Friday priser, ifølge en undersøkelse de nylig har gjennomført.

Det er både vanlig og lovlig å ha ulike kampanjeperioder i løpet av et år. Dette er også ønskelig og ofte fordelaktig for forbrukeren. At selgerne innretter seg etter ganske kompliserte regler bør kanskje ikke kritiseres? Det er uheldig at aktører som faktisk holder seg innenfor lovens grenser – ofte med god margin – blir mistenkeliggjort for å justere prisene i løpet av året.

Vi håper på mer klargjøring for bransjen og forbrukere, og oppfordrer igjen Forbrukertilsynet til å komme på banen med godt begrunnet veiledning.