Nylig leste jeg kommentarene til Annette Kallevig og til Kristian L. Thommassen om utdannelsen til digitale markedsførere - og som en representant med en fot i begge leirer, leder for SEO i S360 og ujevnlig gjesteforeleser og ekstern sensor på Høyskolen Kristiania, vil jeg legge til mine betraktninger. Fordi jeg er litt enig med dere begge.

I S360 har vi hatt gode erfaringer med å ansette nyutdannede. Vi har ansatt studenter som har vært i praksis hos oss, og studenter med praksis fra andre steder. Og så langt har det vært en suksess! 

En av de grunnleggende tankene vi har hatt, som jeg tror har gjort det til en suksess for vår del, er tanken om at verktøy er vi selv bedre til å lære opp våre ansatte i enn det utdanningsinstitusjonene er. 

Vi har ansatte som har sittet i disse verktøyene hver dag i 5+ år og som kjenner funksjon, form og farge intimt. De har praktisk erfaring og ofte er de kollektivt flinke til å lære dette bort. Spesielt når det er koblet på daglig operasjonelt arbeid som en nyutdannet kan få prøve seg på. 

Og hvis vi skal være helt ærlige med oss selv, de færreste verktøy vi som digitale markedsførere bruker krever lang opplæring. De er stort sett intuitivt bygget og så fort deler av stammespråket sitter kan vi klare oss rimelig greit. Detaljkunnskapen, den som gjør at vi går fra bra til best, kommer over tid, men tiden det tar å bli operasjonell i et verktøy er som regel kort, ihverfall med kyndig guiding og hjelp. 

Men, hvis vi er bedre i å lære opp i verktøy, hvorfor ansetter vi da noen med høyere utdanning?

Fordi utdanningsinstitusjonene er gode til å gi en grunnleggende forståelse av strategi, taktikk og kommersiell forståelse. Som byrå selger vi spesialisert kunnskap og hvis den kunnskapen ikke kan omsettes til økt fortjeneste eller vekst for kundene våre har den absolutt ingen verdi. Og denne kunnskapen kommer fra en breddeforståelse bestående av elementer som operasjonell erfaring i Google Ads, men også forståelse for bedriftsøkonomi eller forbrukeradferd, og egenskaper som kritisk tenkning og evnen til å filtrere gode kilder fra dårlige kilder. 

Egenskaper og kunnskap vi som bedrifter gjerne besitter, men ikke er i stand til å lære opp noen i - en forståelse som gjerne kommer etter å ha studert bredt i to til tre år. At de har lært faguttrykk og sett bredden av hva som kreves. 

Med andre ord, når vi ansetter en nyutdannet er vi glade for at de har vært i Google Ads eller Meta Business Manager og satt opp en kampanje, eller gjort en søkeordsanalyse før de starter hos oss, (noe jeg vet studenter på HK gjør som en del av utdanningen sin) men det veier mye tyngre at de evner å forstå hvorfor organisk søk er en vanskelig kanal for en gründerbedrift. Dette er så langt vår opplevelse av godt utdannede digitale markedsførere!

Jeg innledet med at jeg var enig med både Kristian og Annette, og så langt har dette vært et vennlig nikk i retning av Annette. Med bakgrunn i Kristians innlegg vil jeg derfor legge til; vi ønsker oss lenger praksisperiode ute i bedriftene. Her i Norge har vi hatt god erfaring med praksis, og vi opplever samtidig at de 5-6 ukene de er hos oss er akkurat litt lite. 

Vi får nok tid til å bli kjent, til å føle på det mellommenneskelige (noe det finnes argumenter på at er vel så viktig som fagkunnskapen), men også til å få en følelse på den kommersielle forståelsen deres. Det vi ikke får tid til er å dykke ordentlig ned i et fagfelt! 

Våre danske kollegaer har hvert år, fra januar til juni, et stort antall praksisstudenter på kontoret sitt - og denne ordningen tilfører både oss og studentene stor verdi. 

Vi får tilgang på fersk kunnskap, hvor de beste utfordrer oss på etablerte sannheter, mens studentene får muligheten til å faktisk bli operasjonelle i flere verktøy. Etter endt periode fyller vi på staben med dyktige, kompetente folk som gjerne går rett ut i større utfordringer etter endt studietid. Eller så går studenten videre andre steder med god operasjonell erfaring i bunnen fra ekte caser. 

Selv om disse fem-seks ukene med praksis på Høyskolen Kristiania er vel verdt tiden og kreftene for oss som bedrift tror vi at enda mer av den hadde gjort oss og studentene godt! Fra min begrensede kunnskap om lover og regler har jeg forstått at dette ikke står på vilje til utdanningsinstitusjonene, men heller kravene stilt via NOKUT. Kanskje er dette best et spørsmål for Oddmund Hoel og Cecilie Myrseth?