La det være sagt med en gang: Vi i Sopra Steria Footprint er veldig glade i revisorer. Vi trenger dem. Vi kan finne stor glede i spennende tall, og i god og riktig lovgivning. Vi er til og med i stand til å lese mer enn oppsummeringen i en rapport. 

Vi er også blant dem som har ropt etter strengere lover og reguleringer, og bedt politikere ta større ansvar. Som EU nå gjør.

Uten alt dette, hadde ikke vi som jobber med kommunikasjon vært i stand til å gjøre jobben vår. Uten et gjennomarbeidet faktagrunnlag og et par «tvangstrøyer» ­– ingen åpenhet, ingen troverdighet, ingen mulighet for å identifisere og skape positiv endring. 

Men la det også være sagt: Hadde vår verden bare bestått av slikt, hadde vi kjedet oss halvt til døde. Dessverre er bærekraftskommunikasjon på vei dit, selvsagt med noen hederlige unntak. For da bærekraft gikk fra frivillig til lovpålagt ble det samtidig kjedelig; det ble tall i lange kolonner, intetsigende bilder og tungt, komplisert og korrekt språk. Frykten for å si noe feil (eller si noe i det hele tatt) trumfer det kreative. De ekte, troverdige og nære tiltakene som kan gi hver av oss gnisten og troen tilbake, er nesten helt borte. 

Problemet er ikke revisorer eller lover og regler. Problemet er det som gikk tapt på veien. På veien mot «compliance» har de gode historiene forsvunnet. I beste fall satt på vent. 

Vi må snu denne trenden. Nordmenn har mistet tilliten til at virksomheter mener det de sier ­– og gjør nok for å skape mer bærekraftige produkter og tjenester. Undersøkelser, fra blant annet Svanemerket og Sustainable Brand Index, forteller oss det. Vi har også mistet troen på at politikerne tar grep som gjør at vi klarer å nå klimamålene våre. 

Historiene kan ikke fortelles med tall og kolonner

Vi tror det er mulig å snu. Gjøre bærekraft engasjerende og inspirerende igjen. Slik at både politikere, virksomheter og «folk flest» våkner. 

Alle virksomheter har gode historier. Historier som forteller folk at det skjer framskritt hele tiden. At det har kommet en drone som overvåker helsa til skogene våre. At Ruter denne høsten skal i gang med selvkjøring - som skal få trafikken kraftig ned, at KI brukes til å gjøre norske kyllinger stadig lykkeligere. At norske hyttebyggere krymper hyttene og får dem til å spille mer på lag med natur og klima. At det lages pølser der den ene halvparten er grønnsaker. Og mange flere.

Norske bedrifter skal nå bruke millioner av kroner på å rapportere og tilfredsstille nye lovkrav. Det samme gjelder selskapet vi jobber i. Fordi det er viktig og fordi vi må. Men, når vi uansett må – hvorfor ikke skape mest mulig verdi? Tallene og rapporten du jobber med skjuler et vell av gode historier om selskapet ditt, om medarbeiderne dine og prosjektene deres. Historier som gir deg en gyllen anledning til å bygge merkevare, til å vise verden at du tar ansvar, at du har ideene, at du kan gå foran. Men disse historiene kan ikke fortelles med tall og i kolonner. De må males ut, beskrives og visualiseres for å bli lest, sett og hørt. Varme og engasjerende historier som skaper økt tillit hos kundene dine, som gjør deg attraktiv for arbeidstakere og som skaper interesse hos investorer og samarbeidspartnere. 

Vi trenger begge deler. Vi trenger lovene, tallene og revisorene - og vi trenger de gode historiene. 

Og det er sistnevnte som kan gjøre bærekraft engasjerende og inspirerende igjen. Du risikerer til og med at noen leser rapporten din.