Det ble gjort en studie av 965 straffespark tatt på toppnivå i engelsk herrefotball over en tiårs periode. 17,4 prosent av straffene ble reddet ved at keeper slang seg til enten venstre eller høyre. Det sjokkerende var derimot at hvis keeper hadde blitt stående stille midt i målet, hadde 33 prosent av skuddene blitt reddet.

Men å stå stille? Den belastende sannheten, som alle skjønner er at står du stille - ser du inkompetent ut. Så da det er bedre å se ut som gjør du gjør noe, altså jobben din, enn å se redd og lat ut. «Sleng deg da din ****!!» (velvalgt banneord inn her).

Vi setter pris på innsats, å gjøre sitt beste og å ofre seg for laget. Men mot bedre vitende? Ja, til og med normativ, eller forventet oppførsel er å yte, å gjøre det beste ut av situasjonen, ut av jobben din og ut av livet. Problemet er at vi ikke alltid vet hva dette «beste» er for noe. Vi bedømmer derfor innsats fremfor resultat og odds. Dette fenomenet er ikke minst synlig i ledelse og markedsføring.

Ny sjef rokerer og hiver folk ut av ledergruppen kanskje uten egentlig å kjenne styrkene til de som allerede er der. Litt fordi vedkommende trenger komplementær kompetanse til sitt prosjekt umiddelbart, men mest for å vise handlekraft (makt).

Ny markedssjef gjør helt om på merkevarestrategi. Kanskje til det bedre, men mest for å vise handlekraft. Vedkommende bytter byrå, kanskje fordi de trenger nye impulser, men mest for å vise handlekraft. Akkurat som på fotballbanen er det lettere å skjule usikkerhet og inkompetanse ved å kælke rundt med veivende armer og rope «agil transformasjon» enn å rendyrke riktig posisjon og tenke langsiktig.

Jeg hater sportsanalogier intenst fordi de banaliserer de fleste gjøremål, yrker, prosesser og tilstander i livet til kun å handle om at én vinner over alle andre, hvilket sjelden er en reell problemstilling. Men her gjør jeg et lite unntak.

Å være god på å posisjonere seg er mye viktigere enn å gjøre spektakulære greier uten tilsvarende effekt - for å gjøre spektakulære redninger handler jo ofte om å kompensere for dårlig posisjonering. Å kompensere for lav etterspørsel med skingrende taktiske kampanjer viser handlekraft der og da, men betyr bare økt usikkerhet i lengden. Men en fysisk aktiv og visuelt engasjerende keeper gir et mer sympatisk inntrykk enn en statisk keeper inntil du ser statistikken. For du kan ikke klandre en person som forsøker alt han/hun kan, men du kan klandre en som står stille fordi normen sier at dette er en aktiv jobb - selv om sjansene for suksess nesten dobler seg.

Vi er derfor troende til å gi mer tillit til en person som ramler høylytt omkring, enn en som reflekterer og kaldt holder seg i ro. Det er lett å tro at iherdig innsats er det samme som å gjøre de viktige tingene riktig, men det er sjelden sant. Handlekraft er noe alle setter pris på, men det må være av de riktige årsakene, og disse kan være vanskelige å få øye på i gjerningsøyeblikket.