18. juni har NBOs generalsekretær Carl Fredrik Stenstrøm et noe merkelig innlegg på i Kampanje. Han beskylder vår rapport «De samfunnsøkonomiske besparelsene ved den norske reguleringen av pengespill» utarbeidet av det anerkjente analysebyrået Oslo Economics for å være «propaganda» bygget på «fantasitall».
Jeg vil først av alt anbefale Stenstrøm å faktisk lese rapporten. Den tar for seg et tenkt scenario på pengespillfeltet dersom vi ikke hadde iverksatt de tiltakene som er blitt gjort de siste årene, som for eksempel reklameforbud og betalingsformidlingsforbud. Den ser ikke på utviklingen i et lisensregime.
Tallene som brukes som grunnlag i rapporten, er de samme tallene som brukes av Lotteritilsynet. Menon-rapportene Stenstrøm viser til, bygger på tall Lotteritilsynet fraråder å bruke fordi de er upålitelige.
Stenstrøm påstår feilaktig at vi antar at spillavhengigheten vil øke til 1,9 prosent dersom det innføres lisens. Det Oslo Economics faktisk skriver i rapporten, er at dersom vi ikke hadde fått automatforbudet i 2007 og de videre tiltakene i 2019, kunne vi risikert en utvikling der spillavhengigheten var økt til 1,9 prosent. De skriver ingenting om lisens. Ansvarlighetstiltakene som norske politikere har sikret, har derfor spart samfunnet for opptil 50 milliarder over en tiårsperiode.
Les også: - Sludder om regulering av pengespill
Dette er ansvarlighetstiltak som selskapene Stenstrøm representerer lenge har nektet å følge. I mange år brøt de bevisst loven ved å sende pengespillreklame rettet mot norske forbrukere på TV. Det måtte skyhøye dagsbøter på plass før de utenlandske pengespillselskapene føyde seg.
Når de ikke lenger kan reklamene på TV, har de flyttet markedsføringsbudsjettene over til sosiale medier som TikTok og Snapchat. Der bruker de influencere og påvirkere med mange unge følgere for å nå nye og potensielt langvarige kunder. Det er en ekstremt kynisk måte å markedsføre seg på.
Det er ingenting i veien for at de utenlandske aktørene kan innføre ansvarlighetstiltak som obligatoriske tapsgrenser, kutte direktereklame til utsatte spillere eller deaktivere autoplay allerede nå, men de lar være. Hvorfor? Fordi da vil de tape penger.
Stenstrøm viser til Sverige og Danmark for «empiri», men driver svært selektiv utplukking av sådanne. Det stemmer at antallet spillavhengige ikke har økt, verken i Sverige eller i Danmark.
I Sverige er i snitt 85-87 prosent av spillmarkedet innenfor lisensmodellen, men kanaliseringsgraden varierer med spilltype. De mest risikoutsatte spillene har lavest kanaliseringsgrad. Kanaliseringsgraden innenfor enerettsmodellen er på 88 prosent.
Noe av argumentasjonen for å innføre lisens, var økte inntekter til staten og frivilligheten. Det har ikke materialisert seg. Inntekter til staten og frivilligheten er relativt uforandret, til tross for at det samlede spillmarkedet har økt med over 5 milliarder svenske kroner.
Stenstrøm & co elsker å vise til Spelpaus, en utestengelsesmekanisme på tvers av alle lisensspillene i Sverige. De unnlater å nevne at 40 prosent av alle som har utestengt seg på Spelpaus, spillere videre på andre selskaper utenfor lisens.
I Danmark har man sett en vridning bort fra spillene med lav avhengighetsrisiko, som lotterier, over mot mer aggressive spill med større avhengighetsfare, som kasino. Dette har ført til at avhengighetstallene er relativt stabile, men at de som spiller, spiller for mer. De som allerede hadde et problem, sliter altså enda mer etter omleggingen til lisens.
Den siste norske befolkningsundersøkelsen viste en halvering av antallet nordmenn som sliter med pengespill. Det viser at politikken vi fører fungerer. Derfor finnes ingen gode grunner til å gå over til en lisensmodell. Det er klart det er vanskelig å svelge for Stenstrøm og selskapene han representerer.
Jeg tar gjerne en debatt om pengespillmodellen, men da utfordrer jeg Stenstrøm til å forholde seg til det som faktisk er blitt utredet i rapporten.
Til opplysning søker Actis tilskudd fra Helsedirektoratet og har ingen bindinger til Norsk Tipping, slik det blir antydet.
Kommentér