Idretten er fasinerende, for den forenkler og tydeliggjør hva som får lag til å prestere. Det er vel derfor vi andre lytter så intenst når profilene snakker om lagbygging, målprosess og prestasjonskultur. Så hva kan vi lære om hvorfor det går galt?

På kamp ser du kulturen i fri dressur. Spillere gjenvinner ikke ballen de selv har tapt eller jobber tilbake. Du kan se en milliardspiller sparke motstanderen som har fintet ham ut. Du har en kaptein (les: mellomleder) på banen som viser med sin filming og klaging at, dersom vi har blitt enige om en kultur på bakrommet, så skal vi i hvert fall ikke etterleve den på banen. Det smitter.

I løpet av en kamp ser du flere hederlige initiativ både defensivt og offensivt, men det forblir bare glimt av samspill. Ett positivt initiativ møtes ikke av et annet, i alle fall ikke i 90 minutter, og tilbake står 11 gode enkeltutøvere. Laget har mistet sin effekt.

Kulturen er en «slippery slope» når fellesskapet først mister mot og evne til å ivareta seg selv. Feilen er ikke at brudd på kulturen skjer, men at vi over tid lar dem passere. Til slutt står vi i bånn av bakken og har et såre strev med å komme oss opp igjen.

«Hadde vi bare hatt ...» er en kjent kommentar i kontorlandskapet, enten det er et feilfritt IT-system eller freshe kontorlokaler. Klart er det bra med investeringer, men det fikser ikke et kulturproblem. Bare spør trener Erik Ten Hag, som da julen ringte inn hadde brukt 5,5 milliarder kroner i løpet av 18 måneder på spillere. Laget som spiller sine kamper på «Drømmenes Teater» kalles nå for «alle karrierers gravplass», noe Jadon Sancho sikkert ville vært enig i. Midtbanespilleren herjet for Borussia Dortmund og kollapset i løpet av sine to år i United. Til slutt havnet han i klinsj med Ten Hag og ble satt ut av troppen fullstendig.

Spørsmålet er jo; ble han og alle de andre bomkjøpene plutselig dårlige fotballspillere? Svaret er så klart; nei! Kulturen gjorde dem dårlige, noe som kan skje både med deg og hos deg. - Og hva gjorde Sancho vel tilbake på gamlelaget i Tyskland? Jo, selvfølgelig satte han en målgivende pasning i sin første kamp.

Trener Erik ten Hag har både kunnskap og meritter, men virker å mangle en egenskap som er viktig i motgang, nemlig et synlig engasjement. Han har plenty av nøkterne forklaringer på hvorfor de taper og hva de skal jobbe videre med. I garderoben har pipa sikkert en annen lyd, selv om jeg tror melodien likevel er gørrkjedelig å høre på. Det er kompleksitet i all profesjonell virksomhet, noe vi trenger forståelse for, men ledelsen må også bidra til engasjement. Motivasjon er den enkeltes ansvar, men ledelsen må hjelpe til iblant for å kanalisere energien riktig. Vi kan ikke bare appellere til fornuften, men også til følelsene for å røske litt tak i folk. Som Hugh Grant sier i Love Actually; “you can’t be sensible all the time”.

Jeg kan ikke se eiernes negative innflytelse strekke seg helt ned til gressmatta, dog er deres prioriteringer ikke uten ringvirkninger. De, altså Glazer-brødrene, har fått kritikk for å satse på laget som et kommersielt fremfor sportslig prosjekt. Dette kan sees i sammenheng med

purpose, altså svaret på hvorfor vi gjør det vi gjør, noe hele organisasjonen bør ha ett og samme forhold til. I andre virksomheter kan du oppleve at noen drives av kvalitets- og kundehensyn, mens andre av lønnsomhet og effektivisering. Så klart har alle en jobb å gjøre, men det aller viktigste kan det ikke herske tvil om, for ulike motiver i hierarkiet gir energitap både i prosesser og mellom mennesker. I United er nå en ny deleier på plass, som attpåtil er britisk, noe som i beste fall vil påvirke forutsetningene, men ikke kulturen i seg selv.

På et tidspunkt kan man glemme at kultur er mellom mennesker, ikke i dem. Derfor nytter det heller ikke å kaste penger, utstyr eller redningspersoner på problemet, særlig ikke i kombinasjon med å fortrenge kulturen som hovedårsak.

Det er det som er så deilig grunnleggende og samtidig så krevende med å bygge god kultur. På den ene siden må alle være enige om hvilke holdninger, verdier og handlinger som trengs for å lykkes, og på den andre siden må de individuelt og kollektivt evne å praktisere kulturen, både i medgang og motgang.

I alle fall om man vil være best.

Det har vært lysglimt den siste perioden, senest i en overbevisende 3-0 seier mot West Ham. Mens enkelte profiler har vært på byen, kan det virke som en ny spilleglede har forplantet seg blant de yngste på laget. La oss håpe at den gode stemningen og samspillet varer lenge nok, og er sterk nok, til å utvikle en ny og bedre kultur i laget og organisasjonen som helhet.