Rett over nyttår lanserte næringsminister Jan Christian Vestre en merkeordning som ett av flere virkemidler som inngår i eksportreformen. Et kjærkommet tiltak i et land som kanskje er mer kjent for utvikling av gode produkter og råvarer enn verdenskjente merkevarer.

Men for at norske bedrifter skal kunne ta bruk en slik plattform, er det mye mer enn en flott logo som skal til. Dette vet næringsministeren godt, som tidligere bedriftsleder i et selskap som faktisk har nettopp greid å bygge en internasjonal merkevare. Jeg vil derimot påstå at store deler av norsk næringsliv ikke er klar over hvordan merkevarebygging og design faktisk kan skape økt vekst og robust eksport over tid.

Så når Norge nå løfter viktigheten av å investere i selskapets såkalte immaterielle verdier, er dette en flott anledning for norske selskaper med eksport-drømmer til å ta en titt på kompetanse i egne rekker. Det snakkes mye om viktigheten av mangfold i ledelse og styrer for å sørge for verdiskapning, og med rette er fokuset på kvinneandelen. Det er selvsagt viktig, men vil jeg oppfordre til også å tenke på et faglig mangfold der kompetanse innen design, markedsføring, kommunikasjon og salg også vurderes inn i toppledelsen. Her tror jeg mulighetsrommet er stort, spesielt i industri og leverandørindustrien.

Hvorfor er dette viktig for et land som Norge som er mest kjent som et råvareland? Selv om olje, tre og aluminium er ettertraktet på verdensmarkedet, har det hittil vært generiske råvarer. Norsk sjømatindustri skiller seg riktignok ut i dette bildet og har klart å skape en global merkevare av nettopp et ganske generisk produkt. Her har mange mye å lære.

For nå er eksport av nettopp norske råvarer og industriprodukter på vei inn i en spennende tid. Mange norske industribedrifter opplever at norskproduserte produkter solgt på verdensmarkedet i økende grad skiller seg ut og har en verdi som tidligere ikke har vært priset inn.

Verdien heter bærekraft. Norge kan i mange tilfeller tilby råvarer og produkter som er produsert på en mer bærekraftig måte enn liknende varer på markedet, blant annet som følge av tilgang på fornybar kraft. Dette gjør at norsk industri også kan og bør bygge globale merkevarer og differensiere sine produkter på en helt annen måte enn før. På den måten vil vi øke fortjenesten på våre produkter og skape nye markeder og muligheter for norsk industri. Det er da viktig at vi tar en posisjon før noen andre kommer oss i forkjøpet.

I Hydro ser vi at etterspørselen etter grønnere produkter gir store muligheter for oss som selskap og ledelsen har vært modig som velger å profilere selskapet på en ny måte. 

Hvordan? Prosessindustrien i Norge, som for eksempel er aluminiumsproduksjon, har blant verdens mest klimavennlige produksjon av materialer verden trenger for å bygge bærekraftige samfunn for en stadig voksende befolkning. Men vi opererer i et marked hvor de mange av konkurrentene leverer produkter med et høyere fotavtrykk enn materialer produsert i Norge.

Differensiering og merkevarebygging av norske råvarer basert på en grønn profil er derfor ikke bare viktig, men også forretningskritisk for å kapre nye kunder som både leter etter mer bærekraftige leverandører og er villig til å betale mer for det. Dette har vært vår merkevarestrategi de siste fire årene. Dette krever god og strategisk merkevarebygging og kommunikasjon, og rett kompetanse.

Slik merkevarebygging av norsk industri blir viktigere og viktigere i årene fremover for å styrke norsk eksport og industrielle merkevarer. Både for ferdigvarer og råvarer, og gjerne sammen.

Med rett kompetanse rundt lederbordene, og med drahjelp fra merkevareordninger som Made in Norway, kan vi få til mye.