Vi har nylig lagt bak oss årets største salgsdag, Black Friday, med tilhørende Black Week og Cyber Monday. Ikke uventet har det vært fokus på om rabattene forbrukerne tilbys, er reelle og faktisk gir forbrukerne en «god deal». Det har dessuten vært en diskusjon om enkelte markedsføringskampanjer har vært ulovlige.

Den 1. oktober i år kom det nye regler for prismarkedsføring. Ifølge prisopplysningsforskriften må man gi informasjon om varens førpris når prisen markedsføres som nedsatt (f.eks. «20 % rabatt!» eller «spar 100 kroner!»). Det nye er at førprisen nå skal være den laveste prisen som produktet har vært solgt eller markedsført for i minimum 30 dager før kampanjen startet.

Den næringsdrivende må altså undersøke egen prishistorikk forut for priskampanjer. Dersom det for eksempel har vært dagstilbud på en vare i løpet av 30-dagersperioden, er dette prisen man må ta utgangspunkt i ved prismarkedsføringen.

De nye reglene er tydeligere enn de som gjaldt tidligere. Blant annet er fristene klarere, og reglene er tilpasset progressive rabattstiger. Man skulle da tro at reglene ble lettere å etterleve. Årets Black Friday viser at dette ikke nødvendigvis er tilfellet. Vi oppfatter ikke at dette skyldes at virksomhetene bevisst velger å oppgi rabatter eller førpriser som ikke er reelle. Snarere ser det ut til å skyldes at regelverket er utfordrende å anvende i praksis.

Vi erfarer blant annet at reglene ikke i tilstrekkelig grad tar høyde for ulike former for kampanjer som varer over tid. For eksempel kan man i november ha ulike salgsdager og en rekke kortere salgsperioder. Variasjon i pris kan da gjøre det krevende å gi riktig informasjon om reell førpris. Dette forsterkes ytterligere der virksomheter har mange tusen produkter i sortimentet.

Forbrukere kan dessuten reagere på at enkelte næringsdrivende velger å skru opp prisene inntil 30 dager før salgsstart. Prisopplysningsforskriften forbyr ikke dette, men her kan markedsføringsloven sette grenser for slik adferd. Loven forbyr for eksempel markedsføring som villeder forbrukeren. Vurderingen av hva som er «villedende» er likevel skjønnsmessig. Hvor grensen går, kan fremstå som uklart for en næringslivsaktør.

Selv om man har de beste intensjoner om å etterleve regelverket, er det fort gjort å tråkke feil ved prismarkedsføring. Forbrukertilsynet har ved en nylig lovendring fått tilgang til hardere virkemidler mot de som gjør feil. En virksomhet risikerer nå overtredelsesgebyr på opptil 4 prosent av årlig omsetning, oppad begrenset til 25 millioner kroner ved regelbrudd.

Det er ikke i samfunnets interesse å sanksjonere næringsdrivende som forsøker å opptre lovlig. Det er derfor viktig at Forbrukertilsynet gir næringsdrivende tilstrekkelig veiledning i hvordan regelverket skal forstås og etterleves. Forbrukertilsynet har publisert en veileder som har dette til formål. Det er prisverdig, men den bør oppdateres fortløpende med flere konkrete typetilfeller og eksempler. I dette arbeidet oppfordrer vi Forbrukertilsynet til å invitere bransjene til konstruktiv dialog, slik at bransjens erfaringer kan tas med i betraktningen. Da kan neste års Black Friday gi oss enda mer reell prismarkedsføring, og det kan bli enklere forbrukerne å skille gode fra dårlige tilbud.