Vi oversvømmes av rabatter overalt hvor vi snur oss. Slik har det vært i flere tiår. Med lave renter, høye renter, pandemi, finanskrise og «normal-situasjon» (dersom sistnevnte faktisk eksisterer). I dag har vi en situasjon med høyere rente enn vi har vært vant til de siste fem årene, men likevel ikke spesielt høye i et noe lengre historisk perspektiv. Da jeg selv kjøpte leilighet i Oslo i år 2000, var det til over åtte prosent lånerente. Det er derfor ikke høye renter alene som forsvarer rabattene i dagens marked.

Rabatter gjør økonomisk vondt for tilbyder og skaper et mentalt underliggende ubehag for kjøper. Produktet eller tjenesten som tilbys eller kjøpes har nemlig ikke lenger samme verdi som da den kom på markedet. Altså da vi som kjøpere for første gang ønsket oss dette. Det som umiddelbart kan kjennes som et godt kjøp, kan raskt gi litt dårlig smak i munnen. Verdien og status har nå falt.

Hvordan kan jeg som jobber i Østfolds ledende reklamebyrå være negativ til denne reklamen? Det er tradisjonelle annonser vi finner i alle typer medier produsert nettopp av design- og reklamebyråer i regionen, lignende byrået der jeg selv jobber. Vi har også laget slike annonser selv.

Jeg er ikke imot reklame - men jeg liker ikke å undervurdere kundene. Rabattreklamen er laveste form for kommunikasjon. Bruk av rabatter er den største fallitterklæringen for en tilbyder. Uansett om det er til vanlige forbrukere (B2C) eller til bedriftsmarkedet (B2B). Rabatter er verktøyet tilbyder benytter (av mangel på kunnskap, eller latskap?) når man ikke klarer å skape metaverdi for produktet eller tjenesten på annen en måte.

Bruk av rabatter er også svært vanedannende, og mange tilbydere ender i en negativ malstrøm det er vanskelig å komme ut av. Et større press på bruk av rabatter på samme produkt eller tjeneste jevnlig over en lengre periode, vil også skape press bakover i verdikjeden til produsenten. Resultatet blir at ingen tjener penger.

Produktverdien blir umiddelbart lavere med rabatt - samtidig som et stort volum presses ut i et marked som allerede preges av overforbruk. Når ingen heller tjener penger på transaksjonen, bør dette være vanskelig å forsvare.

Jeg orker ikke engang å snakke om karbonavtrykket på frakt, arbeidsforhold og miljøhensynet ved kjøp av meningsløse produkter vi virkelig ikke trenger fra Wish og lignende nettsider.

Skal du som jobber i et hvilket som helst selskap bli en ambassadør for din arbeidsplass, still spørsmål om hvem du jobber for og hvilke verdier du skal være med å dele. Skal din arbeidsgiver kommunisere noe til markedet eller deres eksisterende kunder - sørg for at dere skaper en merverdi. Noe kundene faktisk trenger. Til en pris produktet eller tjenesten faktisk er verdt og som skiller dere fra deres konkurrenter.

20 %, 30 %, 50 % rabatt. Å kutte prisen er bare trist - for alle, også for forbrukeren i det lange løp. Vi går snart inn mot Black Friday, som av noen er utvidet til Black Week og Black Month. Hjelpes..!

Bruk av store rabatter har liten eller ingen økonomisk nytte, ingen samfunnsøkonomisk nytte (arbeidsplasser skapes og opprettholdes av overskudd ikke omsetning, spør tidligere medarbeidere i G-sport/G-Max), og har ingen bærekraftig nytte. Rabattene skaper et overforbruk som vi ikke bør legge på skuldrene til en allerede sliten Moder Jord.