Navn: Nima J. Shahinian

Alder: 41

Stilling: Senior Manager NoA Consulting og astronautkandidat i Next Step Space.

Aktualitet: Shahinian er Norges første ferdig utdannende astronautkandidaten som etter planen skal ut i verdensrommet våren 2024, for å sette opp verdens første kirurgihall i vektløshet. 

 - Hvor går årets ferie?

- Årets ferie går til familieleiligheten vår i den idylliske, pittoreske 1200 år gamle italienske romfarts-og astronomilandsbyen Perinaldo på den italienske Rivieraen. Dette er fødestedet til den kjente og ekstremt viktige astronomen Giovanni Cassini, og her har de til og med et observatorie, helt perfekt sted for meg å ha «familiehytta» vår.

- Hvis det noen gang lages en film om romfartsprosjektet ditt, hvilken skuespiller skulle du ønske at spilte deg? Og hvorfor?

 - Hvis det først skulle lages en film om romfartsprosjektet vårt skulle jeg jo selvfølgelig ønske det ville vært en Bollywood-film, med full indisk dramaturgi og musikal-dans og hele pakka. Jeg ser for meg resten av teamet spilles av indiske skuespillere i en dyp kjærlighetshistorie midt i all romfarten, det ville vært hysterisk morsomt.

- Men utenom det synes jeg det er vanskelig å skulle velge en skuespiller til å spille meg, fordi det er ingen jeg synes likner, men det handler jo veldig om hvordan prosjektet ender. Hvis prosjektet skulle blitt en ordentlig katastrofe måtte jo Kristoffer Joner spilt meg, hvem andre kan gjøre katastrofefilmer i Norge i disse dager. Og hvis prosjektet bli en suksess, noe jeg absolutt er helt sikker på at det blir, ville jo Aksel Hennie vært bra til rollen. Ifølge kompisen min Ali har vi begge like, litt «utstående» øyer, det er i det minste en liten likhet. Noen få soltimer og litt arbeid med hår og skjegg, ville det fort vært meg.

 - Du arrangerer utflukt i sommer og inviterer tre gjester. Hvem tar du med, hva spiser dere og hvor drar dere? 

 - Jeg hadde hatt med meg Inga Strumke, eks statsminister i Finland Sanna Marin og Elon Musk på moskussafari på Dovre, for tenk å sitte rundt leirbålet ute i den norske fjellheimen å lytte til den trioen diskutere innovasjon, politikk og ny teknologi i en ny tidsalder, det tror jeg ville vært veldig spennende.

  - Går det an å spise en Freia-sjokolade i sommer uten å tenke på at eieren Mondelez driver virksomhet i Russland?

- Jeg er absolutt pro sanksjoner mot en nasjon som Russland og deres krigsmaskineri. Jeg selv trakk jo et prosjekt verdt godt over en milliard kroner ut av landet kort tid etter invasjonen av nabolandet var et faktum uten å blunke. Samtidig synes jeg det er ekstremt viktig å forstå helheten før en tar en beslutning. Freia er ikke inne i Russland, dessverre er eierne deres det, men vi må først forstå alle nyanser og lag før vi kan ta en beslutning om rett eller galt, og så langt jeg har forstått kan vi med god samvittighet nyte en Freia-sjokolade i sommer.

- Hva er årets PR-flause så langt i år?

- Eldes som en Jaguar eller Rent-A-Wreck er jo definitivt en PR-flause av dimensjoner, men det var vel i 2022? Men ok, da vil jeg i såfall bryte reglene litt og ta denne selv om den er fra fjoråret, snakk om en pressemelding som aldri burde gått ut. Så var det jo noen rimelig kleine forsøk da vi fikk besøk av et visst hangarskip tidligere i våres også. 

  - Bør myndighetene gripe inn og sørge for at utviklingen av kunstig intelligens ikke løper løpsk (vær så snill ikke bruk ChatGPT til å svare på dette spørsmålet)?

- Hvorfor hadde ikke noen av partiene dette med AI, blockchain, kryptovalutta, eller borgerlønn på partiprogrammene under forrige valgkamp? Dette er noen av teknologiene, blant andre som vokser ekstremt raskt, og da er det viktig at myndighetene er tidlig ute. Fint at Inga har satt dette på dagsorden med boka «maskiner som tenker». Jeg synes jo mange av våre politikere dessverre er noe utdaterte, og vi må ikke glemme vår unge, oppvoksende generasjon.

 - Bør norske medier være til stede på TikTok?

- Så lenge persondata og annen sensitiv informasjon beskyttes synes jeg norske medier bør være der de unge er. Det handler om å tilpasse seg til en ny tidsalder og forbrukervaner. det betyr dog ikke at mediehusene må kaste seg inn i nye plattformer uten grundig vurderinger av for eksempel sensitiv data. og generell datarossiko.

- Hva synes du NRK skal gjøre mer av og hva bør de gjøre mindre av?

- Mer paraidrett, først og fremst. Og selvsagt mer vitenskap, romfart, og teknologi. For eksempel Jesper Saltvik Pedersen i 120 km/t på sitski nedover en bakke er rimelig underholdende, nervepirrende og heftig, ikke minst er prestasjoner innen norsk paraidrett noe som definitivt kan måles med det beste av hva internasjonal toppidrett har å by på, så hvorfor har vi ikke mer av det på NRK?

- Har rammene for ytringsfrihet blitt for smale og har du blitt mer redd for å ytre deg offentlig?

 - Jeg må innrømme at jeg ikke kjenner helt på den frykten selv, men skjønner jo at andre kan gjøre det. Det er jo ikke tvil om at ytringsfrihetens grenser er vage, ikke minst selektive og noen ganger vanskelig å forstå, og så har vi en skremmende utvikling av en cancel-kultur, som jeg tror kan bidra til å kvele ytringsfriheten noe, og da kan det skapes et void som potensielt kan være farlig.

- Norske medier har skrevet over 13.000 saker på over ett år om Erling Braut Haaland, men hvilken Haaland-sak savner du å lese?

- Jeg savner å lese mer om hva hans prestasjoner faktisk betyr. Han er en av verdens desidert mest verdifulle idrettsutøvere og det kommer ikke uten en pris. Jeg tror ikke de fleste forstår nivået av prestasjoner han har vist. Men hvem er egentlig denne unge mannen bak alt fokuset på overforbruk, privatfly og dyre merkeklær på røde løpere? Jeg skjønner at det også må på dagsorden, spesielt for meg som er såpas Rød rent politisk, men noen ganger bør vi også se på prestasjonene og mennesket bak alt det glorete.

- Hvor går grensen for hvor mye hud du kan vise på jobben, er det for eksempel greit med shorts og dype utringninger?

- Hvis utringning hos en kvinne seksualiseres ligger ikke problemet i utringningen men andre kulturelle problemstillinger som bør løses. Det er litt som offentlig amming, en ammende pupp er et matingsverktøy, et fantastisk produkt av naturen. Det er for meg underlig at vi i et moderne samfunn kan ha en diskusjon om dette. Alle må forstå sine personlige, og kulturelle grenser, samtidig som vi må respektere hverandres. Jeg heier på shorts og utringning i sommervarmen, på samme måte som jeg heier på pupper som mater bebier offentlig.