Det har vært en interessant uke for alle oss som er glad i Freia og som jobber med merkevarebygging. Det har vært lynkurs i «cancelling culture» og frykten for forbrukermakt, surret inn i storpolitikk og big business. Noen vil kanskje si det er tidlig å konkludere, men jeg tror selv ikke Putin klarer å ta knekken på Freia og merkevarens posisjon hos det norske folk. 
 
Jeg har hatt æren av å jobbe som konsulent for Freia i nesten åtte år, men dessverre ikke nå lenger (vi tapte pitchen før jul!). I sin tid fikk jeg være med å lage reklame som fikk nordmenn til å smile, gå på tur og lengte hjem. Av og til måtte jeg også delta på møter for å diskutere med noen direktører med lange titler i det store internasjonale Mondelez-systemet. «Hvorfor skal vi lage en 60 sekunders reklamefilm om folk som går på tur i regnvær?».  «De spiser jo bare sjokolade noen sekunder på slutten!» «Hvorfor liker ikke nordmenn den mørke sjokoladen som er en bestselger i Tyskland?» Etter noen timer med diskusjon og forklaringer på engelsk, ristet de bare på hodet, slo ut med armene og konkluderte med «it’s the Norwegian exception!». Freia er ikke som alle andre sjokolader.

Les også: PR-topp om Freia-boikotter: - Dette er en katastrofe

Det Mondelez som eier har lært seg og vist stor respekt for, er at Freia er en del av vår felles fortid, vevd inn i vår kultur og vår identitet. Det er gaven vi gir med stolthet til våre utenlandske venner, våre kjæreste familiemedlemmer eller når vi skal gi oss selv en liten belønning. De skjønte at selv om de (og Oljefondet) eier Freia, så er det du, jeg og resten av den norske befolkningen som har bruksretten. Det er kanskje derfor den raske konklusjonen i debatten ble at Freia kan være et bra symbol for å vise vårt standpunkt og engasjement for krigen i Ukraina? Men er det ikke egentlig motsatt? 

For min del fremstår det smått absurd at en merkevare som i 134 år har stått for det diametralt motsatte av Putin, krig og elendighet, skal brukes som symbol på vårt nasjonale engasjement.

Siden starten i 1889 har nok Freia opplevd mer enn de fleste av oss. Mange, men langt fra alle, vet at Freia ble solgt til Kraft Foods for 30 år siden. Det nesten ingen vet, er at da Freia fikk utenlandske eiere i 1993 ble det formet en hemmelig pakt blant de ansatte nede på Rodeløkka. De så det som sin oppgave, koste hva det koste ville, å sørge for at Freia sin norske sjel og smak skulle bestå.
 
Vil du abonnere på nyhetsbrevet til Kampanje og få siste nytt om medier- og kommunikasjonsbransjen? Da kan du klikke her. 

Setningen «Et lite stykke Norge» ble introdusert, og den var ikke resultatet av et kreativt geni fra reklamebransjen. Det var de norske Freia-sjefene som lagde den for å sende et tydelig budskap til nye utenlandske eiere om at Freia er og forblir norsk til Dovre faller. Siden den gang har setningen vært en påminnelse til alle Freia-ansatte om at det ikke bare handler om å lage god sjokolade, men også å ta vare på norske sosialdemokratiske verdier som ekte glede, samhold, deling, yte og nyte og den unike norske kosen (som verden trenger mer av i disse tider).
 
For min del fremstår det smått absurd at en merkevare som i 134 år har stått for det diametralt motsatte av Putin, krig og elendighet, skal brukes som symbol på vårt nasjonale engasjement.
 
Jeg har ikke kjennskap til Mondelez sine internasjonale strategier eller virksomhet i Russland. I likhet med alle oss andre, så må selvsagt Mondelez bli stilt ansvarlig og få korreks hvis de gjør feil. Økt forbrukermakt er i utgangspunktet noe positivt, men det er ikke alltid den er like reflektert og nyansert. Det er ikke alltid mobben har rett. I denne Freia-boikotten, så synes jeg dessuten enkelte aktører og virksomheter har fremstått nærmest på Trumpsk vis med enkle, kjappe løsninger på en kompleks utfordring, der ideologi, sosiale følelser og behovet for å vise handling handler mest om behovet for å presentere seg selv i best mulig lys.
 
Frykten for forbrukermakten har gjort at det blir viktigere å ta et standpunkt, enn å ta stilling til standpunktet. Dette er en kortsiktig og farlig strategi. Frykten for selv å bli kansellert må ikke bli så stor at man mister selvtillit og refleksjonsevne. For er det noe man kan lære av Freia så er det at merkevarer som jobber langsiktig og som evner å stå rakrygget selv når det blåser som verst, vil komme styrket ut av det til slutt og leve lenge.
 
Ja, vi elsker Freia!