For å anonymisere og beskytte demonstranter, som ville blitt utsatt for risiko ved å bli identifisert, valgte Amnesty International Norge forrige uke å ta i bruk kunstig genererte bilder fremfor ekte da skulle markere at det er to år siden de store demonstrasjonene i Colombia. Det ville tross alt vært en langt større skandale om organisasjonens innhold bidro til å sette noen i fare. Og nettopp her ligger en problemstilling mange andre organisasjoner vil kjenne seg igjen.

Siden bilder av sultende barn i Etiopia rullet over skjermene på 80-tallet har det blitt tatt et kraftig oppgjør med sosialpornografi som virkemiddel. Jeg antar at de fleste organisasjoner i dag har etiske retningslinjer på plass for å unngå stakkarsliggjøring, «white saviourism» og farlige situasjoner for menneskene som blir avbildet.

Men virkeligheten er full av lidelse. Og organisasjoners oppgave er i stor grad å bringe lidelsen frem i lyset. I en tid der innhold må engasjere for å fungere, og det påstås at mennesker har kortere oppmerksomhet enn en gullfisk, må også de som jobber med vanskelige temaer tenke kreativt. I kommunikasjonsfaget sies det at hjernen prosesserer bilder 60.000 ganger raskere enn tekst. Enkelte hevder at selv et illustrasjonsbilde vil kunne generere 650 prosent mer engasjement enn en ren tekstpost.

Visuell redaktør i NTB Christina Dorthellinger Nygaard mener likevel at verken formålet eller god merking forsvarer bruken av KI-bilder, ettersom «manipulerte bilder svekker troverdigheten». Sam Gregory i menneskerettsgruppen Witness sier i NRKs sak at bildene til Amnesty var til mer skade enn nytte. Journalist og tidligere redaktør Sven Egil Omdal tvitret at han mener Amnesty ikke bør bruke KI-bilder i det hele tatt, og at det bidrar til å svekke fotografienes dokumentariske verdi.

Amnesty endte ikke overraskende også opp med å ta dem bort:

- Bildene er fjernet fordi vi innså at de var egnet til å skape alvorlige misforståelser ved at det kunne oppfattes som reelle bilder, sa generalsekretær John Peder Egenæs, til NRK.

Samtidig er det ikke alltid riktig å bruke bilder av ekte mennesker heller. I 2021 brukte Leger uten grenser (MSF) bilder av en 16 år gammel jente fra DR Kongo på sine nettsider, med mål om å skape oppmerksomhet om det viktige arbeidet organisasjonen gjør og situasjonen i landet. Jenta ble identifisert med ansikt og fornavn, og bildene viste henne liggende på en benk etter at hun hadde mottatt behandling ved et MSF-sykehus. Hun hadde blitt voldtatt av flere væpnede menn, var foreldreløs og i en svært sårbar situasjon.

Kritikken haglet. Aktivister, fotografer og leger signerte et åpent brev der de blant annet skrev at organisasjonen har «bestilt, publisert og tjent på bilder som setter barn i fare.» Organisasjonen forsvarte seg først med at jenta hadde gitt sitt samtykke til å bli avbildet, men endte opp med å både fjerne bildene, beklage seg og endre sine regler for avbildning av sårbare personer under 18 år.

Fotografen på sin side mente at kritikerne burde fokusere mer på å stanse volden og fattigdommen i Øst-Kongo enn på å stanse bilder av det som skjer. Hun har også et poeng. I diskusjonen knyttet til KI-bildene risikerer vi at teknologihysteri og den naturlige skepsisen knyttet til kunstig intelligens drar fokuset vekk fra det aller største problemet, nemlig den horrible virkeligheten.

Det er også verdt å spørre seg om det å bruke kunstig genererte bilder er så veldig annerledes enn å bruke skuespillere, slik veldedige organisasjoner også ofte gjør, for å skåne de som faktisk lever i situasjonene man vil fortelle om. Eller illustrasjoner, som vi ser mye av i feeden til blant andre Redd Barna, Plan International Norge og Kirkens Nødhjelp i dag, bare fordi det er mer åpenbart at disse er tegnet.

Som menneskerettighetsorganisasjon er det både naturlig og riktig av Amnesty å bruke sterke virkemidler for å få frem uretten som ble begått i Colombia, i sine kanaler. De har utvilsomt skapt oppmerksomhet om politibrutaliteten demonstrantene ble utsatt for, som til syvende og sist var målet deres. Samtlige av bildene var merket med teksten: «Illustration produced by artificial intelligence».

Spørsmålet er om det er riktig å la et (manipulert) bilde (med merking) fortelle mer enn tusen ord.