- Er det fake? Jeg sitter bak to gutter i tenårene på trikken. Den ene holder opp en TikTok-video av Joe Biden som feilaktig takker Kina i stedet for Canada foran Canadas statsminister. Hvem vet, sier den andre. Har det noe å si, tenker jeg, så lenge det er morsomt?

Og sannsynligvis har det ikke det. Undersøkelser fra Storbritannia viser at vi vet stadig mindre om hvem som snakker til oss og hvorfor, på toppen av det øker antallet som forsøker å snakke til oss hele tiden. Det er ikke rart om de færreste har tid, ork eller lyst til å grave seg dypt inn i det som tilsynelatende er seks sekunder med uskyldig moro. Problemet er bare at økende likegyldighet til kildekritikk og kvalitet skaper et mulighetsrom til å fylle på med mer av det samme. På LinkedIn skrikeroper marketing-guruen Garyvee at innholdsskapere må dytte ut more content everyday på alle sosiale medier for å holde tritt med algoritme-gudenes utvelgelse. Kun de sterkeste og mest produktive vil overleve jakten på oppmerksomhet i tiden fremover.

For bedrifter, influensere og innholdsskapere er sosiale medier og internett blitt en content-kamp og en volum-konkurranse som allerede har gått på bekostning av kreativitet, kvalitet og krefter. Med innføringen av det som allerede er blitt en uoversiktlig mengde med AI-hjelpemidler, skal vi produsere og dele enda mer, enda raskere og sannsynligvis enda mer ukritisk.

I fjor ble det hvert eneste minutt lastet opp 500 timer med innhold på YouTube og 695.000 Stories på Instagram. Dette tallet vil trolig bli doblet når AI får plass som fast redskap for å effektivisere produksjonen av bilder, videoer, musikk, nettsider og logoer. Det er liten tvil om at vi vil kunne gjøre ting mye raskere fremover, men er denne innholds-overfloden egentlig bra for oss? Vi lever allerede i en dystopisk samtid der informasjonsmengden sløver fokuset vårt, og der få husker fullt ut hvem som sa noe, hva de sa, eller hvor det kom fra.

I dette mulighetsrommet vil det oppstå både positive og negative konstellasjoner, både i offentligheten, blant merkevarer og i politikken. Mange vil nok komme svært godt ut ved hjelp av AI og kunstig intelligens, men jeg frykter at flertallet vil effektivisere seg inn i kortsiktige løsninger med halvgod eller rævva kvalitet, som verken gagner oss selv eller brukerne våre.

Er fremtiden fake? Ja, antakeligvis, om vi lar den bli det. For meg minner problemstillingene vi står overfor om en del av de samme etiske utfordringene vi ser i miljøkampen. Vi trenger mer bevissthet og debatt om effekten og påvirkningen som content-overfloden skaper. Vi trenger en bærekraftig balanse mellom å si og gjøre det som er nødvendig og riktig, og det som bare er effektivt og lønnsomt. Jeg tror dette vil handle om å finne balansen mellom ting som er skapt av mennesker og ting som er skapt av maskiner, der vi mennesker inntil videre bærer den tyngste delen av ansvaret.