Denne høsten har flere ulike aktører i norsk dagligvare, både kjeder og leverandører, opplevd uheldig omtale om store prisøkninger og «krympflasjon». Både merkevarer og kjeder har måttet tåle mye kritikk for uheldige strategier som gir forbruker følelsen av at prisene blir satt opp mer enn de trenger. Det er kanskje ikke rart at tilliten blant norske forbrukere er rekordlav.

«Change has never happened this fast before, and it will never be this slow again.» Aldri har vel sitatet til journalisten Graeme Wood fra 2009, vært mer relevant for tiden vi lever i. Det er mye som kan tyde på at vi står overfor utfordringer vi ikke har sett maken til på mange tiår, kanskje ikke siden etterkrigsårene.

Ikke bare opplever folk flest en prisvekst få har opplevd tidligere, at «vanlig folks tur» er avlyst og at ingen riktig klarer å gi en god forklaring på hvorfor bankrenter, prisene på strøm, drivstoff og dagligvarer er så høye som de er. Det kan virke som ingen heller ønsker å ta ansvar og at forbrukere derfor føler seg helt alene hjemme.

Kanskje ikke så rart at vanlige nordmenns tillit til politikere og enkelte kommersielle aktører aldri har vært lavere? Dagligvareaktørene er en av bransjene som opplever en stor endring. I en undersøkelse for Dagbladet i november fant InFact at hele seks av ti nordmenn tror matbutikkene setter opp prisene mer enn de trenger, og bare én av ti uttaler at de har tillit til kjedene.

Vi lever virkelig i endringenes tid, og vi vil kunne oppleve endringer i holdninger og adferd som vil påvirke roller og posisjoner for både selskaper og merkevarer. Industriens merkevarer har allerede begynt å erfare at nordmenn har begynt å bytte fra deres, til kjedenes egne merkevarer.

Spørsmålene aktører i norsk varehandel nå bør begynne å stille seg, er hvilke tiltak som kan være verdifulle å igangsette. Hva som vil drive preferanse fremover og hvordan de kan begynne å kommunisere med forbrukere på en måte som gir mening for vanlige folk og bygger bærekraftige relasjoner til mennesker.

Når alle kjedene roper samme budskap i munnen på hverandre, er det vanskelig å bli hørt og det vil antagelig bare føre til økt likegyldighet. At alle oppleves å kjempe om å være billigst, forsterker bare likheten mellom kjedene, og vi vil føle at vi vil kunne velge trygt uansett hvem vi stikker innom for å kjøpe inn til middag.

Den gode nyheten er at vi vil fortsette å velge det som føles trygt eller godt. Men det er grunnen til hvorfor vi føler noe er trygt eller godt, som er i endring. Merkbart i endring. Det er mye som tyder på at tiden hvor vi bare kan pakke taktiske budskap inn i en emosjonell eller humoristisk innpakning, er over.

For i den hverdagen folk flest vil oppleve fremover, hvem trenger 1000 grunner til å velge en matbutikk når de bare trenger én som gjør at matbudsjettene deres strekker til? Eller bli underholdt av en søvnig maskott, når de selv ikke får sove om natten av bekymringer for fremtiden?

Det vil være den aktøren som virkelig viser å ta ansvar når ingen andre gjør det, som vil vinne tilbake folks tillit. Den som fremstår mindre grådig og mer sympatisk, og faktisk viser at de ønsker å fylle en verdifull rolle i livene til vanlige folk, som kommer til å komme styrket ut på «andre siden».