Datadrevet og direkte markedsføring har vi drevet med siden 70-tallet – det startet med adressert post. Mye av kritikken mot datadrevet og direkte markedsføring overser målrettingens evne til å luke ut de personene som ikke bør få markedsføringsbudskapet. Og den digitale markedsføringen har store miljøfordeler, både i forhold til treffsikkerhet og kanal. Et generelt forbud mot adferdsbasert (datadrevet) markedsføring fremstår derfor som altfor strengt.

Les mer: Full splid om målrettet reklame i personvernkommisjon - medietopper frykter konsekvensene av forbud

Ingvild Næss i Schibsted og Finn Myrstad i Forbrukerrådet treffer derfor godt når de påpeker at det må skilles mellom den overvåkningsbaserte markedsføringen slik vi ser den i dag, og målrettet markedsføring basert på noe data. At Google registrerer hvor man befinner seg tre ganger i minuttet er mer tjenlig for etterretning enn markedsføring. En så omfattende personforfølgelse ligger langt utenfor hva en markedsfører trenger for å kunne gjøre en saklig datadrevet og direkte markedsføring. Tilsvarende gjelder for den omfattende datainnsamlingen som Facebook og andre sosiale medier gjør.

Problemet med dagens datasett (og profileringen basert på dette) er den store utvekslingen av personopplysninger mellom aktører, omfanget av innsamlingen og de sentrale aktørenes manglende interesse i å oppfylle grunnleggende regler i GDPR. Dagens omfattende overvåkning kan stoppes med utgangspunkt i GDPR. Viktigere enn nytt regelverk er derfor at det europeiske datatilsynet gjennomfører tilsyn og sanksjoner mot de store aktørene. Etter at det er gjort, vil vi kunne gjøre en faktabasert utredning av om det er reelle mangler i regelverket.