Torsdag avholdt Forbrukertilsynet et møte med Fotografforbundet for å greie ut om veiledningen av det nye regelverket om retusjert reklame.

Fra og med 1. juli må all reklame der en kropps fasong, størrelse eller hud er endret ved retusjering eller annen manipulering merkes tydelig. Målet er å redusere kroppspress, særlig blant barn og unge. Merket om at reklamen er retusjert skal dekke syv prosent av bildeflaten.

Flere fotografer har imidlertid reagert på at Forbrukertilsynet i sin veiledning har slått fast at endringer i kontrast, metning, fargebalanse og eksponering er eksempler på endringer av kroppens hud som omfattes av merkeplikten.

- Hvis absolutt alt må merkes, så er du like langt. Det blir resultatet hvis dette ikke gjøres fornuftig, har reklamefotograf Pål M. Laukli tidligere sagt til Kampanje.

Les mer: Reklamefotograf ut mot ny lov: - Umulig å forholde seg til

Gjør endringer
På bakgrunn av dagens møte vil Forbrukertilsynet nå endre denne veiledningen og etterbehandling av bilder og video som endrer hud, vil ikke utløse merkeplikt dersom dette ikke medfører kroppspress. 

- Det var et veldig konstruktivt og godt møte. Det var oppklarende og opplysende for oss om hvilke innvirkninger denne loven hadde for fotografene. Av det som kom frem så skal vi se på dette og justere den noe i henhold til det som gjelder etterbehandling av hud, sier fungerende direktør for Forbrukertilsynet, Bente Øverli, til Kampanje.

 -Det vi ser er at vi har vært for detaljerte og at diskusjonen derfor har gått veldig på detaljene, slik at hovedbudskapet av loven ikke har kommet frem. Vår hensikt var å se på de tilfellene hvor det bidrar til kroppspress, ikke etterbehandlingen i seg selv. Men vi har god dialog med fotobransjen, og det vil vi fortsette med slik at alle fotografer får en bedre og tydeligere veiledning, fortsetter hun.

- Kan gjøre jobben vår
Pål M. Laukli var til stede på møtet og er glad for at tilsynet nå gjør endringer.

- Vi er fornøyd med justeringene. Vi havner i en situasjon hvor vi kan gjøre jobben vår og hvor det å justere et bilde ikke er synonymt med å skape kroppspress. Kundene våre kan slappe av og kampanjene deres kan gå på lufta uten å merkes, med mindre de har manipulert kroppslige proporsjoner eller gjort noen veldig glatte i huden, sier Laukli til Kampanje.
Leder i Fotografforbundet, Heidi Thon, understreker at de er opptatt av å holde seg innenfor loven og at de ikke vil bidra til mer kroppspress.

- Vi er veldig glade for endringene som nå er gjort. Profesjonelle fotografer kan jobbe etter skjønn, og det klarer de veldig fint. Så en form for selvjustis blir det, og så er det opp til tilsynet dersom loven brytes. Samtidig rammer ikke loven kampanjer som ikke har noe med kroppspress gjøre. Av vanlige mennesker som avbildes i hvilken som helst sammenheng, sier Thon.

- Samtidig er vi veldig glad for at tilsynet var lydhøre til en profesjonell næring, legger hun til.

Tidligere torsdag kunne Kampanje omtale at ingen aktører fra reklamebransjen engasjerte seg da myndighetene ba om innspill i arbeidet med den nye loven.