Forhåpentligvis har jeg den nå som du leser denne kommentaren, men for annonsører som prøver å fange din og min oppmerksomhet med sine reklamekampanjer finnes det ingen garanti for at vi gir dem den oppmerksomheten. Faktum er at de ulike annonsekanalene og formatene har veldig ulike egenskaper. Ja, det er viktig (kanskje viktigere enn noen gang) å lage gode historier som folk kan relatere til - le av, gråte av, bli inspirert av, underholdt av. Men det er også viktig (ja, kanskje enda viktigere enn noen gang) å tilpasse historien og planlegge for hvor og hvordan den skal distribueres før man lager selve reklamen.

Kampen om oppmerksomheten vår er en het potet i bransjen og flere bransjestemmer har delt planer, innsikt og tanker om temaet den første måneden i året 2022. Schibsted har blant annet annonsert sitt initiativ med danske Neurons som skal hjelpe annonsører og byråer å predikere enn annonse sin evne til å fange mottakerens oppmerksomhet før den går på lufta. Dette heier vi i Dentsu og iProspect på og synes er helt topp at Schibsted går i bresjen for det som Norges største digitale publisist.

I slutten av januar kunne man lese Svein Larsen i Atyp sine tanker og analyser på Kampanje.com om to ulike fortellerteknikker, hvordan de påvirker de to sidene av hjernen vår og hvilken som er mest effektiv ifølge Larsen når man skal fange oppmerksomheten til mottakeren mest mulig kostnadseffektivt.

Aina Lemoen Lunde, markedsdirektør i DNB (som for ordens skyld er kunde i iProspect og Dentsu) supplerte kommentaren til Svein Larsen med viktige poenger og innsikt som at kategori faktisk har mye å si for mottakerens interesse og lyst til å gi sin oppmerksomhet til budskapet.

Annonsører, publisister og byråer er alle opptatt av dette i 2022 med andre ord.

I Dentsu har vi helt siden 2018 jobbet med et globalt prosjekt rundt oppmerksomhet og hvordan vi bedre kan planlegge (og kanskje i fremtiden kjøpe) media basert på oppmerksomhet. I prosjektet Attention Economy har vi målt oppmerksomhet gjennom øye-tracking, både på tv-skjermer og mobile deviser. På lineær TV, sosiale medier, Youtube, display og Video-On-Demand. Vi har samarbeidet med et titalls medie- og teknologipartnere blant annet Google og Meta.

Dataene og innsikten vår peker på at det helt klart er penger å spare, og at det er måter å skape mer effekt for de budsjettene man har ved å planlegge mediekjøp for oppmerksomhetssekunder fremfor annonsevisninger.

Dataene våre viser også at STAS (Short Term Advertising Effect), en tilnærming der ulike mediekanaler kategoriseres basert på deres evne til å generere oppmerksomhet og dermed skape effekt, varierer mye mellom kanalene og plattformene vi blir servert annonser i og evnen til å holde STAS høyt over tid.

Vi kan betrygge Svein Larsen om at våre data og videre anbefalinger til kunder som planlegger kampanjer der reklameoppmerksomhet er viktig KPI ikke automatisk resultater i 6-sekunders annonser på medieplanen. Våre analyser viser faktisk at de mest effektive mediekjøpene (basert på oppmerksomhetssekunder) i mange tilfeller er de visningene som er blant de dyrere når man ser på kjøpsvalutaen vi har i dag (CPM – kost per tusen visninger).

Takk for oppmerksomheten