Det siste året har vi fått en forsmak på de økonomiske konsekvensene av klimaendringene. Varmere temperaturer, voldsomme flommer og skogbranner har redusert råvaretilgangen og utradert avlinger over hele verden. Samtidig har pandemien satt vareproduksjonen på pause og det globale fraktsystemet ut av spill. Resultatet er mangel på råvarer og kraftige prisøkninger på alt fra mat til byggevarer.

Pandemien har avdekket alvorlige svakheter Mange eksperter forventer en normalisering av prisnivået i løpet av neste år, men når man løfter blikket er det mye som tyder på at dagens prisøkninger bare er et forvarsel på det som kommer. Pandemien har nemlig avdekket noen alvorlige svakheter i den forbruksmodellen som verdensøkonomien er bygget på: Vi henter ut råmaterialer fra naturen for å masseprodusere varer som vi selger på et globalt marked. Når produktene er solgt er det opp til kundene å bruke og kaste dem. I et slikt system fører høyere forbruk til at vi bruker mer naturressurser. Det gir vekst i hele verdikjeden, men baserer seg samtidig på det feilaktige premisset om at vi har ubegrenset tilgang til naturlige råvarer.

Black Friday har blitt selve symbolet på usunt overforbruk. I en ombruksbasert økonomi vil salgskampanjer utspille sin rolle, fordi ingen vil tjene på å selge masseproduserte varer til spotpris.

Forbruksmodellen har fungert lenge, men de siste 30 årene har overforbruket eksplodert. I fjor brukte verden for første gang mer enn 100 milliarder tonn råmaterialer. Det er omtrent dobbelt så mye som naturen er i stand til å reprodusere. I årene som kommer vil kombinasjonen av eksplosiv befolkningsvekst, økt kjøpekraft, redusert råvaretilgang og alvorlige klimaendringer sette forbruksmodellen under ytterligere press. OECD forventer en dobling av materialforbruket i 2060, med massive naturødeleggelser og klimautslipp som konsekvens. Etter hvert som vi bygger ned naturen ødelegger vi også habitatene til ville dyr. Dermed vil mennesker og dyr bo tettere og det øker sannsynligheten for flere pandemier.

I et fremtidsscenario hvor klimaendringer, ekstremvær og pandemier rammer oftere vil knapphet på råvarer, prisøkning og mangel på forbruksprodukter bli den nye normalen. Det vil påvirke vanlige folks økonomi i langt større grad enn dagens økning i strømpriser, som umiddelbart utløste 2,9 milliarder i el-avgiftskutt fra Regjeringen.

Heldigvis er det ikke for sent å ta grep for å re-organisere ressursutnyttelsen i økonomien, og potensialet for å få mer ut av det vi bruker er enormt. I dag blir kun 9% av materialene brukt flere ganger, mens øvrige 91% blir brent eller kastet etter førstegangsbruk. I et slikt perspektiv er det ikke overraskende at bedre løsninger for ombruk åpner enorme muligheter for næringsutvikling.

En rapport fra McKinsey beregner potensialet til over 1.800 milliarder euro, samtidig som det kan halvere klimautslippene og skape 3-5 millioner nye arbeidsplasser – i Europa alene. Med det som bakteppe er det kanskje ikke så rart at 8 av 10 nordmenn vil velge ombruk oftere, at selskaper som Microsoft og IKEA implementerer ombruksstrategier i stor skala og at rundt en tredjedel av tiltakene i EUs Green Deal handler om å gjøre den europeiske økonomien sirkulær.

Til tross for at det bobler i sirkulærøkonomien i landene rundt oss, glimrer den politiske satsingen i Norge med sitt fravær. Både Hurdalsplattformen og Nasjonal strategi for sirkulærøkonomi inneholder riktignok store visjoner, men det hjelper dårlig når de faktiske prioriteringene uteblir. I Statsbudsjettet har både av- og påtroppende regjering satt av 30 millioner til sirkulærøkonomien. Det får oss ikke engang ut av startgropa.

Skal Norge lykkes i den økonomiske omstillingen må vi løfte ambisjonsnivået for sirkulærøkonomien fra å handle om avfallsreduksjon til å skape ny konkurransekraft i norsk næringsliv. Først da er det mulig å få gjennomslag for nye rammevilkår, investeringer i moderne ombruksfabrikker, finansieringsordninger som gjør det mulig for bedrifter å satse på ombruk og reguleringer som straffer dem som selger kortlevde engangsprodukter.

Å utvikle en kortreist, robust og sirkulær økonomi er ikke bare bærekraftig næringspolitikk. Det er nødvendig for å sikre vanlige folk varig tilgang til produkter til en rimelig pris. Derfor er det overraskende at Regjeringen bruker størstedelen av sitt handlingsrom i Statsbudsjettet på et ufokusert og kortsiktig kutt i el-avgiften, fremfor å legge forholdene til rette for målrettede tiltak som hjelper næringslivet å komme i gang med en ambisiøs satsing på ombruk av produkter og materialer som vi er helt avhengige av å ta vare på i fremtiden.