Torgeir Knag Fylkesnes som er SVs næringspolitiske talsperson sa nylig på «Dagsnytt Atten» denne uken at det må innføres forbud mot at dagligvarekjedene får produsere egne merkevarer (EMV). Årsaken er at større andel med kjedenes egne merkevarer vil føre til mindre mangfold og høyere priser. Kjedene skal konsentrere seg om å drive butikker og ikke om produksjon av dagligvarer, sa han.

Hvor Fylkesnes har dette fra vet jeg ikke, men han baserer seg på ikke-navngitte kilder og en anekdote om at Eldorados påleggssalat, koster mer enn merkevareprodusenten Mills sin variant. Det hører ikke hjemme noe sted.

EMV er relativt nytt generelt i dagligvarehandelen. De første variantene som kom på slutten av 1970-tallet var utpreget lavpris. Siden da har utviklingen skutt fart. I dag har kjedene egne prisfightere, eller en lavpris-merkevare som er EMV, noe merkevareprodusentene ikke har. Norgesgruppen har for eksempel «First Price» som sin prisfighter. First Price finnes i svært mange produktkategorier. Alle kjeder har prisfighter-merkevarer fordi en stor andel av kundene vil ha muligheten til å kjøpe alternativer som er aller billigst. 

Det sies at da Bunnpris gikk ut av innkjøpssamarbeidet med Rema 1000 var det fordi Rema 1000 ikke kunne tilby en prisfighter til Bunnpris. Det kunne Norgesgruppen med First Price.

I tillegg har kjedene value for money-merker som er kvalitetsmessig like merkevareprodusentene bare litt billigere. Produktene til kjedenes EMV i starten var ikke nyskapende, men stort sett value for money og lave priser. «Eldorado» er en slik value for money-merkevare, om vi fortsetter å bruke Norgesgruppen som eksempel. I tillegg har Norgesgruppen merkevaren «Jacob’s utvalgte» som er siste steg på utviklingen. Dette er kjedens premiumprodukster, som er en merkevarer som ofte har bedre kvalitet enn merkevareprodusentene, og som koster mer enn volum-merkevarene. 

Norge har den laveste andelen EMV i Vest Europa. Fylkesnes sin argumentasjon kan derfor snus helt på hodet: Norge har de høyeste dagligvareprisene og det minste mangfoldet fordi vi har så lav andel EMV. Men slik er det heller ikke.

Fylkesnes sin begrunnelse for å forby EMV i Norge henger ikke på greip. Prisnivå og mangfold i norsk dagligvarebransje har lite med EMV å gjøre.

At det er blitt større andel premium-EMV i Norge kan ikke ha ført til at prisene totalt sett er blitt høyere. Men EMV som First Price og Coop Extra har gitt et sortiment til lavere priser enn alt som var i handelen før pris figheterne ble introdusert.

Kjedene lager EMV også for å skille seg fra konkurrentene. Dersom alle dagligvarebutikker utelukkende skulle føre leverandørenes egne merkevarer ville alle butikker ha det samme sortimentet. Med den innkjøpsordningen vi har i Norge vil da Norgesgruppens butikker kunne operere med de laveste prisene.

EMV gjør det mulig for Rema 1000 og Coop å tilby merkevarer som Norgesgruppen ikke fører, og til lavere prispunkt enn Norgesgruppens prisfightere innenfor EMV.

Et eksempel fra utlandet er Spanias største dagligvarekjede, Mercadona, har nesten utelukkende EMV. Godt over 70 prosent. Prisene er gjennomgående lave og Mercadona vinner stadig priser for gode innovasjoner. Altså det motsatte av hva Fylkesnes hevder.

Aldi er en Europeisk kjede som bare fører egne merkevarer. Alt er billigere enn leverandørenes merkevarer. Kundeløftet er: Like brands only cheaper.

At SV vil forby dagligvarekjedene å lage egne merkevarer er elendig begrunnet, og vil gi direkte motsatt effekt enn hva Fylkesnes argumenterer for. Det er det samme som å si; dyrere varer og mindre mangfold.

En stortingsrepresentant som sitter i næringskomitéen, bør ha et minimum av kunnskaper om norsk næringsliv.